Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHeggenes, Jan
dc.contributor.authorBergan, Frode
dc.contributor.authorLydersen, Espen
dc.date.accessioned2011-12-15T13:50:55Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:28:16Z
dc.date.available2011-12-15T13:50:55Z
dc.date.available2017-04-19T13:28:16Z
dc.date.issued2011-12-15T13:50:55Z
dc.identifier.isbn978-82-7206-327-5
dc.identifier.issn1503-3767
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2439207
dc.description.abstractDen 1,2 km lange Vallaråi, innløp Seljordsvatn i Seljord kommune, har et sterkt modifisert elveleie og vannførings- og temperaturregime, hovedsakelig som følge av reguleringsinngrep, bl.a. betydelig grad av effektkjøring. Elva har en lokal bestand av ørret og (stor)ørret fra Seljordsvatnet som bruker elva som gyteområde. For å vurdere konsekvenser av reguleringsinngrepene og foreslå retningslinjer for framtidige habitat tiltak, ble det gjennomført fiskebiologiske undersøkelser i 2008-2010. Gytebestand av ørret ble systematisk registrert vha. dykking, tetthet og sammensetning av fisk estimert ved elektrofiske på 7 utvalgte stasjoner, og vanntemperatur logget oppstrøms, nedstrøms og i kraftverket. Dykking i perioden september-november 2008-2010 registrerte 10-40 stør ørret (≥ ca 1 kg) på gyteplassene, med betydelige årlige variasjoner. Den mest aktive gyteperioden var i slutten av oktober. Med noen forutsetninger antyder dette en storørretbestand på 50-100 individer. Gyteområdene var de samme fra år til år. Gyteområder er neppe en begrensende produksjonsfaktor. Ved lave vannføringer om vinteren kan deler av gyteområder bli tørrlagt. Beregning av bestandstettheter av ungfisk basert på elektrofiske, viste at ørret er dominerende fiskeart (73 % ), men med stort innslag av ørekyte (24 %). Stingsild og bekkeniøye forkommer i lavere antall. Ørekyte er en innført art, sannsynligvis samtidig med eller i etterkant av reguleringen. Ørekyte konkurrerer med ørret om mat og plass. Det er store forskjeller i fisketetthet på undersøkt elvestrekning, i hovedsak pga ulike habitatforhold. Det ble også påvist store forskjeller i fisketetthet mellom år. Elektrofisket viser en moderat, men varierende tetthet av ørret unger på i gjennomsnitt 32-65 unger per 100m2. Veksten til ørreten på elv er moderat og trolig redusert pga. kaldere vann som følge av reguleringen. Det er ingen indikasjoner på rekrutteringssvikt for ørret, men den kan være redusert som følge av økt dødelighet pga effektkjøringen og mulig økt konkurranse med ørekyte. Tiltak for å bedre oppvekstforholdene for ørret må unngå å favorisere ørekyte og unngå å bidra til større dødelighet som følge av stranding. Aktuelle tiltak er å gjøre strandlinjene mindre rettlinjede og med mer grovt substrat. Det kan også gjennomføres forsiktig senkning av mindre oppvekstområdene som tørrlegges i elveleiet på lav vannføring. Tiltak for å øke veksthastighet til ørretungene vil innebære å heve vanntemperaturen i vekstsesongen. Dette vil i så fall måtte medføre endret manøvrering av vannføring og dermed temperatur.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.relation.ispartofseriesHiT skrift
dc.subjecteffektkjøring
dc.subjectørret
dc.subjecttetthet
dc.subjectgytefisk
dc.subjecttiltak
dc.subjectSeljord
dc.subjectTelemark
dc.titleFiskebiologiske undersøkelser i forbindelse med pålegg om fysiske utbedringer i Vallaråi, Seljord i Telemark
dc.typeResearch report
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© The Authors/Telemark University College
dc.subject.nsi921


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel