| dc.description.abstract | Det er en generell enighet om at natur og friluftsliv er en viktig del av barn og unges oppvekst, tilhørighet og som identitetsbyggende faktor. Flere departement, statlige, fylkeskommunale og kommunale organer, samt frivillige organisasjoner har forsøkt å gi friluftsliv verdi som en viktig del av norsk kultur. Barn og unge er nå et av hovedsatsningsområdene for statlige og fylkesvise handlingsplaner for friluftsliv og natur og friluftsliv er en viktig del av barnehagens og skoleverkets læreplaner. Rapportering og evaluering av tiltak på barnetrinnet i skolen og i barnehager viser at det er økende interesse for satsning på natur og friluftsliv i barnehage og i skolen, og at dette er en læringsarena med mange potensialer. Tiltak er gjort i form av utallige prosjekt, som inspirerer og initierer aktivitet i barnehagene. Det registreres positive erfaringer som bedre sosialt miljø, mer kreativ lek, naturkontakt, mestring av fysiske omgivelser og bedre kroppsbeherskelse. Barn fra naturbarnehager søker mer ut i naturen senere i livet. De fleste barn har sterke affeksjoner til dyr, men holdningene til dyr er forskjellige. Her finnes det fremdeles et stereotypt kjønnsrollemønster og en by-bygd forskjell i synet på ulike dyrearter. Selv om flere studier dokumenterer om mange positive effekter av tiltak er det ønskelig med mer forskningsinnsats for å belyse mer grunnleggende spørsmål omkring barns forhold til natur. Det ser ut som om det er en sterk nedgang i friluftslivsaktiviteter og uteundervisning på ungdomstrinnet og at målsettingene i L- 97 ikke er fulgt opp på samme måte her som på barnetrinnet. De unges forhold til natur og friluftsliv er mer omfattende beskrevet i flere landsomfattende, kvantitative undersøkelser. Tendensen i disse undersøkelsene er at ungdommens interesse for friluftsliv er avtagende, og flere nyere studier antyder en ny trend i ungdommens friluftsliv og tilknytning til natur. Det synes å være en forskjell på deltagelse i og motiver for å utøve friluftsliv mellom ungdom i storby og ungdom i distriktene. Distriktsungdommen synes å ha et nærere forhold til naturen og friluftslivet enn storbyungdommen. Barn og unges sosialisering til friluftsliv har til nå vært familien. Dette er i ferd med å endre seg og offentlige og frivillige organisasjoner får en stadig større betydning som formidlere av friluftslivstradisjoner. Forskningsinnsatsen har til nå rettet seg mer mot ungdomgruppa enn barnegruppa, selv om mengden av tiltakene og innsatsen har vært omvendt. | |
