Forskningsmelding 4. september 2013 - En oversikt over forskningens utvikling, kår, støtteordninger, utfordringer og muligheter ved Høgskolen i Telemark

Abstract

HiT har gjennomgående lav forskningsproduksjon målt i gjennomsnittsscore per UFF-stilling og sammenlignet med andre institusjoner. Dette skyldes dels at HiT har stått på stedet hvil i mange år, samtidig som mange av de andre høgskolene har hatt en betydelig produksjonsvekst. Dette er på en måte paradoksalt, siden høgskolen per dags dato har tre egne doktorgradsprogrammer og samtidig har et betydelig antall med stipendiatstillinger. Dette skulle i seg selv borge for at HiT var blant de mest produktive høgskolene i landet når det gjelder forskning. Det er med andre ord grunn til å spørre om ressursbruken og organiseringen av forskning er optimal ved høgskolen. Det som kan virke som bremsende krefter på forskningsproduksjon er et høyt studenttall per ansatt, omfattende profesjonsutdanninger med til dels store innslag av praksis og relativt få ansatte med førstekompetanse. Dette er forhold som kan bremse produksjonen av forskning, men HiT er allikevel ikke vesentlig forskjellig fra andre statlige høgskoler og fra UiA. Det er store forskjeller i publiseringstall for de 12 instituttene ved HiT. Antall studenter og antall stipendiater slår spesielt sterkt ut. Gjennomgående har institutter med omfattende praksis innbakt i sine studieprogrammer lavere publiseringstall enn de mer disiplinretta institutter. Vi har i meldinga også pekt på andre forhold som kan forklare variasjon i publiseringstall: Tilgang på forskningsaktive pensjonister, andel kunstfaglig produksjon, tidsressurser avsatt til forskning på arbeidsplanen, tilgang på eksterne midler og den faglige innretningen på instituttet. Denne listen er på ingen måte uttømmende, men peker på noen betydningsfulle faktorer for å forstå ulikhetene internt i høgskolen. HiT bruker hvert år mange ressurser på stipendiater. Stipendiatene er i en situasjon hvor de primært driver med forskning. Det er viktig at høgskolen får maksimalt ut av det publiseringspotensial som ligger i denne gruppen; vi må påse at høgskolen blir kreditert ved publisering og høgskolen må lage ordninger som sikrer at stipendiatenes monografier blir omgjort til godkjente publikasjoner. Den såkalte forskningskomponenten i budsjettfordelingsmodellen er komplisert og har liten omfordelingseffekt, og bør derfor avvikles i sin nåværende form. Dersom vi i framtid skal opprettholde forskningskomponenten i høgskolens budsjettmodell bør den forenkles, og i større grad være tilpasset det som ligger til grunn for departementets tildeling til høgskolen. HiT har mangelfulle organisatoriske og infrastrukturelle systemer til å understøtte institusjonens forskningsambisjoner. Det er etablert systemer som kan oppfattes som ressurser for forskning, men samtidig er det få av disse systemene som i utgangspunktet er «støpt» med forskning som målsetning. Først og fremst er disse etablert med utgangspunkt i behov knyttet til undervisning. HiT bruker store ressurser på å vedlikeholde og drifte sine ulike laboratorier, det vil si cirka 10 millioner. Mye av denne driften er et helt nødvendig element i flere av våre studietilbud, og er derfor primært ikke motivert utfra forskningsmessige ambisjoner. Når det er sagt, så er det allikevel opplagt at laboratoriene skaper gode muligheter for at våre faglige ansatte kan igangsette egne forskningsprosjekter. Det er ikke laget noen egen oversikt over hvor mange av våre publikasjoner som er knyttet til eksperimenter i egne laboratorier. Spørsmålet vi kan stille tilbake til fagmiljøene våre er om vi får tatt ut forskningspotensialet som ligger i laboratoriene våre. HiT har relativt liten administrativ forskningsstøtte på institutt-, fakultets- og institusjonsnivå: dette begrenser mulighetene for å overvåke mulige finansieringskilder, for kvalitetssikringsarbeid, for nettverksbygging og for søknadsskriving. Det begrenser også mulighetene for å inngå strategiske allianser med aktører innenfor og utenfor utdanningssektoren. Tre små forskningssentra innenfor høgskolens vegger i et fylke som allerede har flere frittstående forskningsinstitutter (TelTek, Telemarksforskning og Norner) kan virke litt i overkant. Sårbarhet, både når det gjelder personell og kompetanse, er stor. Spørsmålet er om ikke HiT bør vurdere en annen organisering av sine kurs og forskningsoppdrag. Her bør ulike modeller vurderes. Omfanget av ekstern virksomhet var i 2012 på cirka 33 millioner for HiT. De aller fleste av disse inntektene kommer fra kurs og oppdrag. Det er få reine forskningsprosjekt i høgskolens portefølje av eksterne oppdrag, men en del av prosjektene kan være et utgangspunkt videre forsnkingsarbeider og noen oppdrag kan åpne for såkalt følgeforskning. Høgskolen har i liten grad maktet å finansiere fagmiljøenes forskningsambisjoner gjennom å skaffe seg midler utover rammetildelingen fra departementet. HiTs svake uttelling i Forskningsrådet er spesielt urovekkende. Det virker også som HiTs vilje og evne til å hente penger fra Forskningsrådet er dårligere i dag enn den var tidligere. De forskningssterke miljøene ved HiT har i liten grad interessert seg for Oslofjordfondet og VRImidler. Høgskolen har i liten grad interessert seg for EU, og europeiske forskningsprogrammer. Det ser allikevel ut til å være tegn på et sterkere engasjement på dette området de siste par årene. Noen av høgskolens fagmiljø har gode kontakter mot det private næringslivet; dette gjelder spesielt TF og et par av instituttene ved AF. Her ser vi også eksempler på forskningssamarbeid, men vi tror at potensialet for forskningssamarbeid er større enn det som per dags dato er realisert. HiT har et omfattende og mangslungent samarbeid både med privat næringsliv, offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Det er samarbeid blant annet om praksisutplassering, studentoppgaver, entreprenørskapsutdanning, personalutveksling, utdanningstilbud, konferanser og karriere- og forskningsdager. Gjennom disse samarbeidsarenaene medvirker høgskolen i samfunns- og næringsutviklingen. Utfordringen består i å få til enda flere forskningsoppdrag i samarbeid med eksterne aktører. Forskningsmeldinga foreslår noen konkrete tiltak for å øke forskningsproduksjonen ved HiT i framtida: • En økning av avsatte midler til forskningsstipend; fra 3,5 til 10 millioner kroner i løpet av 3 år. • Minimum 8 millioner kroner til stipendiater over eget budsjett hvert år. • Økt ressursbruk og nye rutiner for søknader mot Forskningsrådet: Forsøksordning med forskningskoordinator i 50 % knyttet til ett av HiTs fakulteter. På sikt bør alle de 4 fakultetene knytte til seg en slik koordinator. • Økt innsats for å søke midler fra EU. • Et forskningsintensivt semester for alle faglig ansatte som ønsker det hvert femte semester. • Løfte flere av de ansatte opp til førstestillinger. • En annen organisering av ekstern virksomhet.