| dc.description.abstract | I Tinnsjø ble det i perioden 1958-1998 utsatt 50 000 en-somrig ørret pr. år, hovedsaklig Tunhovd-ørret. Direktoratet for Naturforvaltning endret pålegget 06.08.1996 med krav om først å finneklippe og sette ut 50 000 ørret av Tunhovd stamme i 1996-1998, og deretter utsetting av finneklippet ørret av Tinnsjøstamme. Det har vist seg vanskelig å få tilstrekkelig mengde stedegen rogne fra villfisk. Norsk Hydro ønsker derfor å beholde ca. 1000 ørret av 2000 årgang som nå går i anlegg som en reserve av stamfisk. Denne undersøkelsen ble gjennomført for klarlegge den genetiske struktur til anleggsfisken, og undersøke slektskap med stedegen ørret. Et representativt utvalg på 30 ørret fra anleggsørreten ble undersøkt for 10 mikrosatelitter, sammen med ørret fra Tinnsjø, nedre del av Måna og Tunhovd. Tilhørighets-analyser (assignment tester) viste at alle individene genetisk sett lå nær villfisk av Tinnsjø/Måna-nedre ørret. Det indikerer at ørreten tilhører stedegen stamme. Genetiske analyser viste liten genetisk variasjon hos anleggsfisken sammenlignet med villfisk. Dette skyldes at foreldregenerasjonen har vært så liten at denne populasjonen har gått gjennom en genetisk flaskehals med betydelig tap av genetisk variasjon. Nåværende anleggsfisk bør derfor ikke brukes mer enn nødvendig til produksjon av settefisk, og bør den så snart som mulig suppleres med flere individer fra andre stedegne foreldre. | |
