Gamle vernesymbol i nye smykker

Abstract

I denne masteravhandlingen har jeg gått inn på vern og vernesymboler brukt i den gamle norske folketrua og folkekunsten og videre brukt disse symbolene som inspirasjon til egne smykker. Før i tiden – fra middelalderen og mer eller mindre fram til utpå 1800-tallet, trodde en at det lå et magisk vern i mange symboler, gjenstander og handlinger. Et vern som ville beskytte folk, dyr, hus og gjenstander mot alt som var ondt og vondt. For det var mye som var farlig på den tiden og alt som var litt utenom normalen trodde en var vondt. Her kommer da også troen på vernesymbolene inn. I mangel på kunnskapen og hjelpemidlene vi har i dag, snudde folk seg til troen på høyere makter og til magien i vernesymbolene. Denne magien kunne være bønner, ofringer og andre ritualer, forskjellige objekter og gjenstander og ikke minst ble det brukt mye symboler som ble forbundet med forskjellige vernende krefter. Noen symboler vernet fordi de var tilknyttet Gud og kristendommen – som korset, Fader vår og vievann. Andre var knyttet til den kraftige og livgivende sola som jaget bort alt det vonde og mørke – som sirkelen, andre soltegn og hanegalet. Og andre igjen hadde utseende som folk la spesielle egenskaper til, dette kunne være lukkede og innviklede former som knuter, stjerner, labyrinter og lignende. Mye av trua rundt symbolene var også mye eldre enn kristen tid og henger igjen fra tidligere religioner og troer. Videre har jeg tatt i bruk kunnskapen jeg har tilegnet meg om vernesymbolene i en utøvende del. Det er ikke all kunnskapen som er relevant i denne praktiske delen, men den er viktig for å forstå helheten og den gamle tankegangen rundt vernesymbolene. Jeg la merke til, gjennom arbeidet med historiedelen, at mange av vernesymbolene er geometriske. Derfor har dette vært et av kriteriene for utvelgelsen av symboler jeg ville jobbe videre med – de skulle bygge på geometriske prinsipper. Jeg hentet bant annet inspirasjon fra sirkelen, knuter og stjerner til smykkenes design og mønster. Siden det magiske vernet i de gamle symbolene er vanskelig å videreføre er det først og fremst de fysiske formene jeg har konsentrert meg om. Dette har resultert i en serie halssmykker i sølv. Disse smykkene består av et kjede og en medaljong det går an å åpne og lukke – jeg har selv utviklet denne låsmekanismen. Denne låsen binder også medaljongen til et kjede, slik at smykket kan bæres.

In this master thesis I have been working with protection symbols used in the old Norwegian folk believe. I have also used these symbols as inspiration in my own jewelry design. In the olden days – from the medieval times in Norway up to the 19th century, people used to believe in the magical protection in some symbols, artifacts and actions. This magic would protect humans, animals and so on – anything that wore the symbol. People in this time period had a lot to be scared of. Scared of the supernatural spirits in the nature, witches, ghosts, disease, death and so on. Everything that was not normal was seen as dangers and a threat. People had to protect themselves from all of this and they did so by using, among other things, protection symbols. It was several reasons why people believed that these things could protect them and had magical powers. Either they was connected to God and contained some of his powers – like the cross and holy water. Or the they could be connected to de power full sun that all evil have to flee from – like the circle and other kind of sun symbols and the cockcrowing. Or the symbol had a closed or a complex form that evil couldn’t pass or penetrate. The believe around some of these symbols are older than the Christianity in Norway, and goes back to older religions and believes. I have further on in this thesis used some of the old magical protection symbols as inspiration in my own practical work and jewelry design. I noticed that a lot of the symbols are geometrical forms and decided that my jewelry was to be built on geometrical principles. My practical work was to make a series of necklaces in silver with a locket to open and close. All parts of each piece was to be geometrical – both the shape of the locket and the decorations. The decorations were to be inspired by the shapes of the old protecting symbols. Because it’s next to impossible to transfer the old magic in the symbols to these new pieces, I had to concentrate on the forms. I invented the lock on the locket myself, a lock that not only will close the locket, but also attach the locket to the chain and make the piece possible to wear around the neck.