Fra steinkjerpositiv til elektronisk lirekasse. Hvordan dra nytte av en tradisjon i arbeidet med å skape et eget musikalsk uttrykk på et nytt instrument
Master thesis
Published version
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2439093Utgivelsesdato
2014Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Mørk, Å. Fra steinkjerpositiv til elektronisk lirekasse. Hvordan dra nytte av en tradisjon i arbeidet med å skape et eget musikalsk uttrykk på et nytt instrument. Master thesis, Telemark University College, 2014Sammendrag
Steinkjerpositiv eller dreiepositiv er den opprinnelige norske benevnelsen på det instrumentet som i dag gjerne kjennes som lirekasse. Dreiepositivet var populært i Norge fra 1850-1920. I dag er tradisjonen nærmest utdødd. Gjennom spilledåser og barnetv hadde jeg et nostalgisk forhold til mekaniske instrument. Det var denne nostalgien som vekket min interesse for lirekasser, og for noen år siden kjøpte jeg meg et nytt instrument. Jeg har blitt kjent med tradisjonen gjennom kilder og litteratur, og opptak av steinkjerpositivmusikk. Målet har vært å lage musikk for mitt nye instrument på bakgrunn av den norske steinkjerpositiv-tradisjonen, og jeg har laget til sammen 10 arrangement som finnes vedlagt denne oppgaven på CD. Noen arrangement har direkte utgangspunkt i opptak av bestemte steinkjerpositiv-låter eller annen folkemusikk, andre har jeg komponert selv. Jeg har tilegnet meg kunnskap om hvordan en programmerte musikk for steinkjerpositiv og lyttet mye til opptak av gamle instrument. På den måten har jeg gjort meg kjent med hvilke typer arrangement som fungerte på steinkjerpositivet. Dette er kunnskap som har hatt direkte overførbar verdi, og som har gjort veien fra å bli kjent med et nytt instrument - til å ha et ferdig arrangert og spillbart materiale for min egen lirekasse betydelig enklere. Jeg har kommet fram til at det å ta utgangspunkt i en tradisjon i arbeidet med å skape mitt eget uttrykk på et nytt instrument, gir meg inspirasjon, forankring og kunnskap som gjør låtmaterialet mer interessant enn om jeg ikke hadde kjent til tradisjonen. På tross av nytteverdien ved å bli kjent med steinkjerpositivtradisjonen kjenner jeg på et savn etter en tradisjonsbærer som kunne fungert som lærermester. Jeg beveger meg noe utenfor steinkjerpositiv-tradisjonen når jeg arrangerer og komponerer musikk for mitt nye instrumenet. Først og fremst fordi jeg tillegger vokal, men også fordi steinkjerpositivets bruksområde primært var rytmisk musikk brukt til dans. Jeg har ofte undret meg over hvordan tradisjonsmiljøet ville tatt i mot mine arrangement. Ville det falt innenfor eller utenfor tradisjonen i deres ører? Det får jeg dessverre aldri svar på.