| dc.description.abstract | Ledelse og kunnskaping har fått økt oppmerksomhet i forskning og nasjonale styringsdokumenter i barnehagen de senere årene. Denne studien undersøker kjennetegn på ledelse av kunnskaping i barnehagens praksisfellesskap. Den er en kvalitativ kasusstudie, og bygger på videoobservasjoner fra tre formelle møter i to praksisfellesskap i hver sin barnehage. Teorien bygger på en sosialkonstruktivistisk tradisjon der kunnskap ses skapt i møte mellom mennesker som interagerer med hverandre. Hovedteorien er hentet fra Nonaka & Takeuchi som forklarer at kunnskap blir til gjennom fire ulike delprosesser. Studiens hovedfunn viser at erfaringsdeling, praktisering av koblerrolle og prosjekt som arbeidsform kjennetegner ledelse av kunnskaping. De pedagogiske lederne ledet prosesser som bar preg av refleksjon, skaping av forbindelse mellom teori og praksis og kontinuerlig arbeid mot forbedring av egen praksis. Studien argumenterer for at kunnskaping er avhengig av at pedagogisk leder er aktiv, at den utøves i formelle møter og har nær forbindelse til praksis. Implikasjoner i studien er å rette oppmerksomheten mot hvordan pedagogisk leder kan bidra til å fremme refleksjon og ordsetting av taus kunnskap, og å rette oppmerksomheten mot møtearenaer utenfor det enkelte praksisfellesskap. Studien kan inspirere til endring av daglig arbeid i barnehagen, og videre forskning på kunnskaping og ledelse på andre arenaer enn barnehagen. ABSTRACT: Leadership and knowledge creation have received increased attention in research and Norwegian national policy documents on early childhood education and care (ECEC) in recent years. This study examines the characteristics of leadership of knowledge creation in communities of practices in Norwegian kindergartens. It is a qualitative case study based on video data from three formal meetings within two communities of practices in two kindergartens. The theory is characterized by a social constructionist tradition where knowledge is understood as something constructed between people interacting with each other. The main theory is based on Nonaka & Takeuchi who describe knowledge creation through four distinct processes. The study's main findings show that sharing of experiences within the communities of practice, the role of the leader as a mediator between theory and practice and project work characterizes the leadership of knowledge creation. The teacher as a formal leader facilitate the processes through intervention and reflection on theory and practice and continuously working towards improving own practice. The study argues that knowledge creation is dependent on the teacher as a formal leader, is exercised in formal meetings and closely related to social practice. Implication of the study is to pay further attention to how the formal leader contributes to reflection and articulation of tacit knowledge, and to pay more attention to arenas where the communities of practice meet other communities. The study can inspire to change daily work in kindergarten, and to carry out further research related to knowledge creation and leadership in other arenas than kindergarten. | |
