| dc.description.abstract | Med bakgrunn i den aktualitet ledelse og kompetanseutvikling har i nasjonale styringsdokumenter og i praksisfeltet, ønsker jeg med denne studien å undersøke hvordan styrere i barnehager tilrettelegger for faglig utvikling- og læring blant personalet. Jeg tar utgangspunkt i personalmøter, da dette er en arena hvor alle ansatte møtes, der det er mulighet for faglig utvikling og læring. Med dette som utgangspunkt ble problemstillingen følgende: Hvordan legger styrer som leder til rette for faglig utvikling og læring på personalmøter i barnehagen? Oppgaven bygger på et kvalitativt design med casestudie som tilnærming. Det empiriske materialet består av observasjon av tre personalmøter i ulike barnehager, samt intervju av styrerne i disse barnehagene. Den teoretiske rammen er basert på ledelsesteori og teori om læring som er kompatibel med et sosiokulturelt perspektiv, hvor dialog og samhandling er sentrale elementer (Dysthe, 1997; Wadel, 1997). Hovedfunnene i studien viser at styrerne er opptatt av å legge til rette for faglig utviklingog læring, hvor de bruker personalmøtene aktivt til dette. Styrerne legger vekt på skape gode prosesser for refleksjon og deltagelse hos de ansatte, hvor målet er at dette skal føre til utvikling og læring. Metoder de tar i bruk er reproduktiv- og produktiv pedagogisk ledelse, samt dialogteknikker som autentiske spørsmål, opptak og verdsetting av de ansattes uttalelser og bidrag i dialogen. Alle styrerne beskriver ledelsesstrategier der de jobber innenfor Senges (2006) fem disipliner, men den helhetlige systemtenkningen kommer ikke ordentlig til utrykk blant noen av dem, hvilket kan føre til at felles mål man setter for det pedagogiske arbeidet ikke blir lette å innfri i praksis. Funnene viser at styrerne er helt avhengige av de pedagogiske lederne, og at de tar arbeidet med seg videre ned på avdeling for å øke forståelsene til assistentene, slik at det fører til utvikling- og læring. Styrerne ser på arbeidet med faglig utvikling- og læring som tidkrevende i en sammensatt personalgruppe med ulike kompetanse, og savner mer tid til utvikling- og læring. De nevner at personalet har for få møtepunkter hvor man har tid og anledning til å reflektere og diskutere det pedagogiske innholdet. | |
