Å bygge bruer sammen: Hvordan kan meningsskaping i trepartssamtaler utvikles til former for praksisfellesskap mellom lærerutdannere?: En kvantitativ undersøkelse av faglærere og praksislæreres opplevelse av trepartssamtale som brubygger mellom to læringsarenaer i en grunnskolelærerutdanning

Abstract

Denne mastergradsavhandlingen undersøker hvordan praksislærere og faglærere i profesjonsfaget i en grunnskolelærerutdanning opplever trepartssamtale som møteplass og arena for utvikling av former for praksisfellesskap knytta til utførelsen av oppdraget som lærerutdannerne – å kvalifisere kompetente profesjonsutøvere. Avhandlingen bygger på et kvantitativt forskningsdesign med spørreundersøkelse som datainnsamlingsmetode. Som teoretisk fundament danner Wengers perspektiver på praksisfellesskaper (Wenger, 2004) utgangspunkt for begrepsoperasjonalisering. Undersøkelsens funn og resultater diskuteres i lys av begreper knytta til praksisfellesskap og grenserelasjoner. Resultatene viser at 73% av lærerutdannerne opplever trepartssamtalen som en møteplass som i noen eller stor grad bidrar til at det utvikles fellesskap om lærerutdanneroppdraget. Det kan se ut til at lærerutdannerne som gruppe opplever trepartssamtalen som rollemessig noe uavklart, men at den i liten grad preges av motsetninger eller konflikter, og at arenaen totalt sett oppleves som relasjonelt likeverdig mellom lærerutdannerne. Dette er oppløftene resultater sett i forhold til foreliggende forskning på feltet. Det faglige innholdet i trepartssamtalene ser imidlertid ut til å samsvare svakt med intensjoner om trepartssamtalen som en profesjonretta læringssamtale. Det er de praktisk-instrumentelle temaene som dominerer. Teori, forskning og fagterminologi brukes i liten grad. Resultatene på faglig innhold bekrefter derfor foreliggende forskning. Samtalene foregår i hverdags-terminologi. Analysene gir signifikante korrelasjoner mellom funksjon som lærerutdanner og kjennskap til den andre læringsarenaen i utdanninga, og i hvilken grad trepartssamtalen er drøfta i de respektive primærkollegier. Undersøkelsen viser at lærerutdannerne mangler et felles referansegrunnlag i formell veilederkompetanse og drøfter betydningen av dette funnet som rammefaktor for meningsskaping relasjonelt, faglig og i forhold til utvikling av praksisfellesskap som lærerutdannere.

This master thesis examines how practical teacher training teachers and teachers in the professional discipline in primary education experience three-part conversations as a meeting place and venue for the development of forms of practice communities linked to performing the teacher educators assignment – to qualify competent professionals. The thesis is based on a quantitative research design using survey as data collection method. As a theoretical foundation, Wenger's perspectives on practice communities (Wenger, 2004) serve as a starting point for conceptual operationalization. The findings and results are discussed in light of concepts linked to practice communities and border relations. The results show that 73% of teacher educators experience the tree-part conversation as a meeting place which to a certain or large degree contributes to developing a collaboration about the teacher educator mission. It appears that the teacher educators as a group experience the roles in the three-part conversation as clarified, that it to a limited degree is characterized by contradictions or conflicts, and the arena as a whole is perceived as relationally equal between teacher educators. These are encouraging results in relation to present research in the field. However, the academic content in the three-part conversation appears to a limited degree to conform to the intentions for profession-oriented learning conversations. The practical-instrumental themes predominate the conversations. Theory, research and terminology are used to a limited extent. The results related to the professional content therefore constitute the present research. The conversations take place using everyday terminology. The analyses provide significant correlations between the function as a teacher educator and knowledge of the other learning arena in education, and to what extent three-way conversations are discussed in the respective professional teams of colleagues. The survey shows that teacher educators lack a common reference base in the formal mentor competence, and discusses the importance of this discovery as a frame factor for creation of meaning both relationally, professionally and in relation to developing the practice community as teacher educators.