| dc.description.abstract | Tema for denne oppgaven er kvinnelige ledere i skolen og deres beskrivelse av hvordan det er å være kvinnelig rektor i skolen. For disse kvinnene har det alltid vært naturlig å ta og få roller som innebærer ansvar. De har alle vært blant annet tillitsvalgt i klassen, troppfører i speideren eller assistent på søndagsskolen. Likevel forteller kvinnene at det å bli leder i skolen ikke nødvendigvis har vært et så bevisst valg som det kan virke som. De har hatt et ønske om å få være i med å bestemme og at det å få muligheten til å sette fotavtrykk, noe som har vært en drivkraft til å komme dit de er i dag. De forteller at veien frem til rektorstillingen har vært preget av mange tilfeldigheter, noen som har trodd på de, og noen som har vært villige til å løfte de fram. Stillingen som rektor innebærer mye arbeid og stor arbeidsbyrde og kvinnene beskriver et krysspress av forventninger og krav fra ulike hold. Samtidig er de tydelige på at det å styre og lede skolen, er ikke noe de gjør alene. De understreker viktigheten av et team rundt seg som komplimenterer de egenskapene de selv besitter, de påpeker viktigheten av relasjoner til de som de jobber sammen med for å nå mål, og svare opp forventninger og krav som stilles til skolen og de som ledere. Kvinnene uttaler direkte at det ikke er spesielle utfordringer knyttet til det å være kvinnelig leder i skolen. Likevel er kvinnene tydelige i sine beskrivelser på at de har måttet overbevise mer enn sine mannlige kollegaer for å oppnå respekt og autoritet som leder. De er alle enige om at det er forskjeller på kvinner og menn og at dette påvirker hvordan kvinner og menn leder på. Ikke at lederstilen er bedre eller dårligere - men annerledes. Forskjellen mellom kvinner og menn er også, i følge informantene, en medvirkende forklaring på kjønnsbalansen blant lærer og ledere i barne-, ungdoms- og videregående skole. Kvinnene påpeker viktigheten av å ha begge kjønn representert i ledergruppa og i personalgruppa, og er bekymret for rekrutteringen av menn til læreryrket i tiden fremover, spesielt på de lavere nivåene i skolen. Språket er et viktig virkemiddel og et viktig symbol. Hvordan vi snakker om kjønn og egenskaper ved kvinner og menn er dypt forankret i tradisjoner og i kulturen vår, og i denne oppgaven kommer dette tydelig fram. I det norske samfunnet i dag er det ingen formelle hindringer for like muligheter for kvinner og menn, men likevel ser vi store forskjeller når det kommer til kjønnsfordelingen i arbeidsmarkedet. Norge er et av de landene som kommer høyt opp når det gjelder kjønnssegregering i arbeidslivet. I denne oppgaven diskuteres individuelle preferanser og valg, og samfunnets struktur som mulige forklaringsmodeller for ulikhetene i arbeidsmarkedet og hvordan det er å være kvinnelig leder i skolen. Kanskje er det slik at kvinnenes opplevelse og beskrivelse av det å være kvinnelig leder i skolen i dag, kan forstås i lys av disse teoriene. | |
