Meningsskaping i veiledning: En studie med fokus på betydningen av meningsskaping i veiledning

Abstract

Dette forskningsprosjektet omhandler betydningen av meningsskaping i veiledning. Meningsskaping innebærer å skape mening i prosessene. Det innebærer prosesser med dialog, verdiavklaring og kritisk refleksjon. Dette ser jeg i sammenheng med prosesskvalitet. Jeg tenker meningsskaping som et supplement til produktkvalitet. Jeg mener det i kvalitetsdiskursen i barnehagen er en sammenheng mellom kvalitet i veiledning og arbeid mellom voksne, og kvalitet i voksnes pedagogiske arbeid med barn. God veiledning mellom voksne kan bidra til et meningsskapende arbeid med barn. Pedagogisk arbeid er forankret i det levde livet i barnehagen. Dersom man er opptatt av barns muligheter til en god barndom, er kvalitet gjennom å skape mening i prosessene i barnehagen betydningsfullt. Ut fra dette er problemstillingen; Hvordan kan vi arbeide med meningsskaping i veiledning? Med en tilnærming som bygger på en konstruktivistisk og sosiokulturell forståelse er kvalitativt forskningsdesign nærliggende. Jeg har valgt kvalitativ metode i form av det kvalitative forskningsintervju for å belyse problemstillingen min. Kvalitative metoder bygger på teorier om menneskelig erfaring og fortolkning, fenomenologi og hermeneutikk. Funnene blir presentert med bakgrunn i en slik forståelse. I undersøkelsen brukes datamaterialet til å belyse hva som har betydning og kan bidra til meningsskaping i veiledning. For å fremme meningsskaping i veiledning har studien vist at dialog, undring og klokskap er sentrale sider ved den pedagogiske autoriteten. Beskrivelsene til informantene viser at det er en sammenheng mellom pedagogisk autoritet og meningsskaping i veiledning. Det kan synes som at å møte veiledning der veileder har pedagogisk autoritet, betyr at man er på vei mot egen pedagogisk autoritet. Dette bygger igjen opp under veileder sin pedagogiske autoritet. For det første har studien vist at dialogen er sentral for meningsskaping i veiledning. 4 For det andre har studien vist at undring, som en del av den pedagogiske autoriteten, er av betydning for meningsskaping. Jeg har også sett at spørsmålene og hvordan de stilles, er av betydning for om undring kan skje. For det tredje er det ikke hvem som helst som kan utføre dette. Det handler om klokskap, også dette som en del av den pedagogiske autoriteten. Det handler om å tenke kvalifiserte tanker. Målet med studien har vært å tilføre innsikt i og synliggjøre sammenhengen mellom meningsskaping og veiledning. Å sette ord på og diskutere hva meningsskaping i veiledning kan innebære mener jeg er et viktig bidrag i kvalitetsdiskursen. Bevissthet rundt dette kan gjøre oss til bedre veiledere og heve kvaliteten på det pedagogiske arbeidet med barn.

This research project deals with the importance of creating meaning (also referred as meaning-making) in mentoring. Creating meaning involves creating meaning in processes. It involves processes of dialogue, value clarification and critical reflection. I see this in the context of process quality. I think of creating meaning as a supplement to product quality. I believe that in the quality discourse in kindergartens there is a correlation between the quality of mentoring and work between adults, and quality in adults’ educational work with children. Good mentoring between adults can contribute to meaningful work with children. Educational work is grounded in the lived life in kindergarten. If you are concerned about children's opportunities for a good childhood, quality through creating meaning in the kindergartens processes is significant. From this, my thesis is as follows; How can we work with creating meaning in mentoring? With an approach that is based on a constructivist and socio-cultural understanding, a qualitative research design is close at hand. I have chosen qualitative method in terms of qualitative research interview to illustrate my thesis. Qualitative methods are based on theories of human experience and interpretation, phenomenology and hermeneutics. The findings are presented on the basis of such an understanding. The data are used in the study to illustrate what is important and can contribute to creating meaning in mentoring. To promote the creation of meaning in mentoring, the study has demonstrated that dialogue, wonder and wisdom are key aspects of the educational authority. The informants’ descriptions indicate that there is a correlation between educational authority and creating meaning in mentoring. It may seem that joining in mentoring where the mentor has educational authority, means being on the way to one’s own teaching authority. This again builds up under the mentor's educational authority. Firstly, the study has shown that dialogue is essential for creating meaning in mentoring. Second, the study has shown that wonderment as part of the educational authority is of importance for the creation of meaning. I have also seen that the questions and how they are set are of importance for inducing wonder. 6 Thirdly, not anyone can do this. This is about wisdom, also as part of the educational authority. It is about thinking qualified thoughts. The aim of the study has been to provide insight about and highlight the connection between creating meaning and mentoring. I believe that to articulate and discuss what creating meaning in mentoring may involve is an important contribution to the quality discourse. Awareness of this can make us better mentors and raise the quality of the educational work with children.