Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLauritsen, Vibeke
dc.date.accessioned2014-09-11T07:41:54Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:16:24Z
dc.date.available2014-09-11T07:41:54Z
dc.date.available2017-04-19T13:16:24Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationLauritsen, V. Ledelse, utvikling og endring av praksis, med prosjektarbeid som metode: Et case-studie av en mellomstor bynær skoles toårige utviklingsorienterte prosjektarbeid. Master thesis, Telemark University College, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438986
dc.description.abstractDenne avhandlingen retter fokuset på hvordan en skole har arbeidet for å skape endring og utvikling i organisasjonen, men prosjektarbeid som metode. Det er særlig fokusert på hvordan prosjektet var organisert, skolens rektor sin lederstil, samt hvilken type handlingsvalg som ble tatt, tiltak som ble igangsatt og arbeidsmåter som ble benyttet i arbeidet med å fremme lærernes utvikling og skolens endring. Samtidig med at dette rettes fokus også mot hvordan de ansatte opplevde dette arbeidet. Teori: Forskning: Studiet belyser hva forskning sier kjennetegner gode skoleledere og vellykkede utviklingsprosesser, for å igjen kunne si noe om Storemyrs utviklingsprosjekt har likheter eller ulikhet med disse kjennetegnene. Summert tyder forskningen på at en skoleleder bør være visjonær, ha fokus på mål og læreplanutvikling og ledelsen bør ideelt være mediert (delt). Videre bør også leder ha høy kommunikasjonskompetanse, og tilrettelegge samt drive utviklingsprosesser, som fremmer refleksjon og læring. Gode skoler sier forskning, kjennetegnes av godt læringsmiljø, pedagogisk lederskap, høye forventninger, målfokus og evaluering. Forskning hevder at skoleeier bør arbeide systematisk basert på dialog med skolen, for å bidra til utvikling. Læringsteori: I dette studiet defineres begrepene prosjektarbeid, skoleutvikling, kvalitet i skolen, ledelse generelt og spesielt i form av pedagogisk,- menings- og prosjektledelse. Det er tatt utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn i den teoretiske overbygningen, som samsvarer med forskers egen virkelighetsoppfattelse, og er med fordi det forklarer hvordan dette studiet 4 forstår utvikling- og læringsprosesser i grupper gjennom kommunikasjonsprosesser. Den teoretiske overbygningen hviler på; Lev Vygotskys ide om den nærmeste utviklingssonen, Mikhail Bakhtin tanker om dialogens mange stemmer og Erling Lars Dales ide om ulike didaktiske forankringsnivåer for kommunikasjon (K1 K2 K3), som belyser hvordan tanker i fellesskap kan utvikle en kulturell ramme som gir faglig gyldighet. Etienne Wengers tanker om gruppeprosesser og identitet belyser sammen med Gordon Wells læringsspiral, hvordan læring og fellesskapsfølelse prosessuelt kan utvikles. Tilslutt redegjøres det for Yrjö Engeströms aktivitetsteori og ekspansive læringssirkel, som illustrerer gangen i kollektive utviklingsprosesser. Denne teorien er brukt som analyseramme, for å vise hvordan Storemyr arbeidet for å endre sin praksis. Metode: Denne forskningsprosessen har strukket seg over et halvt år, og er del av forskers masteroppgave i pedagogikk med vekt på didaktikk og ledelse, ved høgskolen i Telemark. Dette er et case studiet av en skoles utviklingsarbeid, der teori er studert og anvendt for å forstå og belyse den prosessen skolen var igjennom. En enkelt skoles utviklingsprosess er undersøkt ved hjelp av blandede metoder (mixed methods). Data er samlet inn ved hjelp av intervju av kommunalsjefen, rektor og en lærer ved skolen, og gjennom et standardisert spørreskjema, besvart av skolens ansatte. Relevante prosjekt og skolesentrale dokumenter er lest og bidratt med bakgrunnsinformasjon om skolens prosjektarbeid. Det er i hovedsak brukt meningsfortetting som analysemetode, i tillegg til å analysere Storemyrs utviklingsprosjektet ut fra Engeströms aktivitetsteoretiske teori. Empiri: Case detaljer - bakgrunnsinformasjon for Storemyrs utviklingsprosjekt: Som følge av den årlige tilstandsrapporteringen til kommunen kom det blant annet fram i 2010, at skolen hadde lave elevresultater på nasjonale prøver. Derfor bestemte kommunen sammen med skoleledelsen, at det var behov for omstruktureringer og tiltak på skolenivå. Derav ble i 2011 igangsatt et 2 års prosjektarbeid der målet var å redusere antall enkeltvedtak for elever med rett til spesialopplæring, samt bedre skolens resultater på de nasjonale prøvene. Det ble nedlagt en ekstern kommestyrt styringsgruppe og en skole lokal prosjektgruppe. Prosjektgruppa hadde ansvar for fremdrift og gjennomføring av prosjektarbeidet i den daglige praksis. Prosjektet ble definert av skoleeier og skolen selv, som et vellykket prosjekt, ved prosjektets sluttevaluering. Empirien belyser hvordan Storemyr-prosjektet var opplevd, organisert og ledet. Konkret tiltak og strategivalg som ble benyttet i prosjektperioden framkommer, samt at det gis oversikt over handlingsvalg, arbeidsmåter og aksjoner på 5 skolenivå i perioden, med det som hensikt å forstå hvordan skolen arbeidet for å få til utvikling. Analysefunn: Prosjektet ble ledet og organisert ut i fra et pos-prosjekt som innebærer at det ble arbeidet med forbedring både innenfor system- organisasjons- og personutvikling, med en tydelig prosjektorganisasjon, klart definerte målsetninger og arbeidsdeling. Leder benytter varierte lederstrategier, med særlig vekt på meningsledelse, der de ansattes interesser og styrker inngikk som verdifulle utviklingsbidrag og viktig mening ble delt og besluttet i fellesskap. Forskningen avdekker at det var særlig frigjøring av ekstra tid til pedagogisk utviklingsarbeid, hjelp fra ekstern kompetanse, og gode vertikale og horisontale kommunikasjonsnettverk, som bidro til endring av praksis. Dette samsvarer med det forskning sier kjennetegner kvalitativt utviklingsarbeid. Gjennom refleksjon, diskusjon og deling av intern kompetanse, i møte med ekstern ekspertise, samarbeidet personalet om å etablere felles språk, rutiner og pedagogisk undervisningspraksis, som senere ble forpliktende for skolens praksis. Dette førte til styrket samarbeid med PPT, nye prosedyrer for å melde elever videre til utredning ved skoleeksterne instanser (tilmeldingsprosedyrer), likere undervisningspraksis, mer undervisningsro og bedre atferdshåndtering ved skolen. Konsekvensen ble økt tid til læringsaktivitet og elevenes læringsresultater bedret seg i perioden. Drøfting: Avhandlingen drøfter utviklingsfaktorene som fremkommer i analysen opp mot teori og annen relevant forskning om skoleutvikling, for å reflektere over hvordan faktorene spilte sammen på skolenivå. Det for å se hvordan ledelse, læring og utvikling fant sted, og om en faktisk endring av skolens kultur, verdier og praksis fant sted, samt om en varig endring hadde oppstått. Det er også drøftet hvorvidt rektor faktisk utførte meningsledelse og i tråd med teori, ut ifra lærernes egne opplevelser av hans lederstil i prosjektperioden. Konklusjon: Dette studiet konkluderer med at skoleutvikling er et sammensatt og komplekst arbeid. Det finnes ikke en enkelt oppskrift på hvordan store og varige endringer i en organisasjon skapes, da enhvers organisasjon er unik med sine ansatte, utfordringer og kulturer. Det vil allikevel være mulig å trekke frem enkelte faktorer som var av stor betydning for dette prosjektets suksess, som kan være av overførbar interesse som inspirasjon og ettertanke i lignende og andre skoleutviklingsprosjektet i etterkant. Slike viktige faktorer denne forskningen har funnet frem til er god overordnet ledelse og styring av prosjektet, villighet og evne til å frigi tid og finne arenaer for å skape kollektive 6 kommunikasjonsprosesser, der deltakelse, eierskap og medbestemmelse er sentrale nøkkelord, for lærernes motivasjon. Gjennom distribuert ledelse styrte leder sine ansatte og benyttet særlig skolens tillitsvalgte som nøkkelsamarbeidspartner inn mot medarbeiderne. Ved hjelp av visjons- og systemarbeid ble nye strukturer og prosedyrer etablert stadig nærere elevene og i klasserommet, fra overordnede tenkning, til arbeid med læreplaner, for deretter videre konkret arbeid med skolekollektive felles strukturer for klasseledelse, undervisningstimestrukturer og felles vurderingspraksis. Det konkluderes med at endring fant sted, at lærerne opplevde seg involvert og var positive til ledelsen og prosjektet, men at vedvarende endring av praksis krever vedvarende endringsfokus fra ledelsen.
dc.description.abstractResearch framework: This is the case study of a Norwegian medium primary school. It is used mixed methods to collect research data, using research interview, questionnaire and document analysis. The research school "Storemyr" has conducted an extensive development and modification work, with project work as a method. This study focuses particularly on how the project was experienced, organized, managed, and what type of action that was taken, and methods that were used in the effort to promote teacher development. Storemyr school 's goal of promoting teachers' learning was to improve the school's students learning achievement and school procedures for facilitating teaching. Theory: This paper highlights what research says characterizes good schools, school leaders and successful development. The concepts of school improvement, quality of school leadership in general and especially in terms of education and project management are discussed. Socio -cultural learning theory forms the basis for the thesis structure, with theory taken from Lev Vygotsky about the zone of proximal development , Mikhail Bakhtin on dialogue many voices and Erling Lars Dale's idea of different didactic foundation levels of communication (K1 K2 K3 ) , highlighting how thoughts can jointly develop a cultural framework that provides academic validity . Etienne Wenger's thoughts on group processes and identity highlights along with Gordon Wells learning spiral , how learning and community feeling procedural can be developed, which eventually enhanced by references to Yrjö Engeström's activity theory and expansive learning cycle , illustrating the decline in collective development , to change established practices. Analysis Findings: The project was led and organized on the basis of a pos - project in which it was made to improve both the system - organizational and personal development. Director 7 uses various management strategies, with particular emphasis on opinion leadership, where the employees' interests and strengthens entered as valuable development contributions and important opinion was divided and decided jointly. The research reveals that there were particular release of extra time for educational development, the assistance of external expertise, and excellent vertical and horizontal communication network, which contributed to changing practice. Through reflection, discussion and sharing of internal expertise, in the face of external expertise, staff collaborated to establish common language, practices and pedagogical teaching practices, which later became binding on school practice. This led to enhanced cooperation with practical educational services (PPT), signing up new procedures, more equitable teaching practices, better work undisturbed silence and behaviour management in the school. The consequence was increased time for learning activities and student learning outcomes improved during the period. Discussion: The thesis discusses the development factors emerging from the analysis to the theory and other relevant research on school improvement, to reflect on what factors played together at school. There to see if an actual change of school culture, values and practices took place, and about a lasting change had occurred. It is also discussed whether the principal actually performing distributed and meaningful management. Conclusion: This study concludes that school improvement is a complex and complicated work. To achieve large and lasting changes in an organization, there are no single recipe, as every organization is unique with its employees, challenges and cultures. It will still be possible to point out certain factors that were of great importance to this project's success, which may be transferable interest as inspiration and contemplation in similar and other school development project afterwards. Such important factors in this research have identified good overall leadership and management of the project, willingness and ability to release time and find venues to create collective communication processes, where participation and ownership are key concepts for teachers' motivation and learning. Through distributed leadership, the head master led his staff and used especially school representatives as key partner towards employees. Using vision and system work, new structures and procedures established increasingly close students and in the classroom, from the overall thinking, to work with curricula , and then further concrete efforts school collective common structures for classroom management, lesson structures and common assessment practices. It is concluded that the change took place, the teachers saw themselves involved and were positive about the management and the project, but that persistent changes in practice require sustained change management focus.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectlæringsprosesser
dc.subjectutviklingsprosesser
dc.subjectprosjektarbeid
dc.subjectlæringsmiljø
dc.subjectledelse
dc.subjectendring av praksis
dc.subjectorganisasjonsutvikling
dc.subjectlærere
dc.titleLedelse, utvikling og endring av praksis, med prosjektarbeid som metode. Et case-studie av en mellomstor bynær skoles toårige utviklingsorienterte prosjektarbeid
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi280


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel