Språkkartlegging i barnehagen - En intervjustudie av pedagogiske ledere

Abstract

I den senere tid har det pågått en debatt om kartlegging av barns språk i barnehagen. Debatten oppsto blant annet som et resultat av et betydelig fokus på kartlegging i sentrale politiske dokumenter, og fordi stortinget i 2010, vedtok at alle foreldre skal motta tilbud fra barnehagen om kartlegging av sitt barns språk ved tre års alder. Hensikten med vedtaket var å kunne fange opp de barna som trenger ekstra støtte og tiltak, gjennom et mer systematisk pedagogisk arbeid. Fordi forskning viser sammenheng mellom barns tidlige språkferdigheter og senere leseforståelse, pekes det på nytteverdien av tidlig innsats og forebyggende tiltak. Avdekking av barns språkvansker gjennom kartlegging, gir mulighet for å sette inn slike tiltak tidlig, og kan ha en forebyggende virkning. Kritiske røster har imidlertid hevdet at fokuset på kartlegging vil kunne rokke ved barnehagens tradisjoner og egenart, og at man gjennom kartlegging leter etter «feil» hos barna. Debatten preges av ytterpunkter, og av svært ulike oppfattelser av betydningen av kartlegging i en barnehagekontekst. Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan pedagogiske ledere kartlegger barns språk i barnehagen, og hvordan kartleggingsresultater kan føre til iverksettelse av tiltak. Kvalitativt intervju ble brukt som metode og utvalget bestod av tre pedagogiske ledere. Resultatene viser at informantene hovedsakelig forstår språkkartlegging i barnehagen som observasjon. Det benyttes usystematisk observasjon av alle barn, og det foretas behovsbasert systematisk observasjon ved hjelp av verktøyet TRAS. Den ensidige bruken av TRAS kan skyldes begrenset kompetanse i forhold til ulike former for kartlegging, samt pålegg fra bydelen. Hensikten med kartleggingen er i følge informantene å fange opp de barna som trenger spesiell tilrettelegging, iverksette språkstimuleringstiltak og/eller kunne henvise barnet videre til andre instanser. Tiltak som informantene iverksetter selv på bakgrunn av kartlegging, omhandler forsterket generell språkstimulering rettet mot enkeltbarn, som enten bakes inn i hverdagslige situasjoner eller utføres i tilrettelagte smågrupper. I teori som omhandler kartlegging, argumenteres det for en helhetlig forståelse av kartlegging med bruk av ulike former og innhenting av informasjon fra flere kilder, for å gi et mest mulig riktig bilde av barnet. Avstanden mellom teori og praksis viser at det er nødvendig med et mer nyansert bilde av hva kartlegging skal være, både i politiske dokumenter og i Rammeplanen for Barnehagen. Først med en nyansering av målsettingen med kartleggingen, og en spesifisering av hvordan systematisk kartleggingsarbeid i barnehagen skal foregå, vil det være mulig å sikre at pedagogiske ledere har en avklart rolle i forhold til kartlegging. Likeens har 4 dette betydning for hvor inngående kartleggingsarbeid i barnehagen skal være, og for at pedagogiske ledere skal kunne kjenne sitt ansvar for iverksettingen av ulike språkstimuleringstiltak.

In recent times there has been a debate regarding the assessment of children’s language in nursery school. The debate started as a result of increased focus on children’s assessment in political policy documents. In 2010 the government made the decision that parents of threeyear- old children should receive an offer of an assessment of their child’s language whilst at nursery school. The policy documents state that the purpose of such an assessment is to discover which children require extra support, through a more systematic educational approach. The value of early intervention and preventative measures are highlighted in research showing a connection between children’s early language abilities, and later understanding of text. The uncovering of children’s language difficulties through assessment, presents an opportunity to address problems at an early stage. Critics have also claimed that by placing too much focus on assessment at nursery school stage, the traditions and characteristics within its structure will be affected. Assessment may contribute to the unnecessary pursuance of negative attributes in children. The debate is characterized by both central and marginal opinions, and by very different perceptions of what the term assessment signifies. The object of this thesis is to examine how nursery school teachers assess children’s language abilities, and how language assessment is used as a pathway to acquiring the information necessary to give the required help. After reviewing literature on the subject, I chose to use a qualitative approach for my research. I interviewed three nursery school teachers, and my analysis of the empirical material shows that, in the context of nursery school, the interviewees understood the term assessment to mean observation. Random observation of all of the children in the group is employed and equally systematic, needs-based observations based on the TRAS (Early Registration of Language Development) utility are applied. This one sided use of the TRAS utility, may be a result of limited knowledge as to other possible assessment methods. This could also be a result of local council demands to use this utility. According to the interviewees, the purpose of such an assessment is to identify which children need extra stimulation and at the same time use language development stimulation methods in their daily routines - or in some cases with the help of external bodies. Measures that the nursery teachers themselves imply in light of assessment focus on general language stimulation, 6 aimed at one particular child. These measures are put to use through everyday activities or in organized small groups. In literature on this subject, it is argued that a comprehensive assessment, using different methods and obtaining information from several sources, is necessary to get an accurate and comprehensive picture of the child’s abilities. The distance between theory and practice shows that it is necessary to form a more balanced picture of what assessment is and how it can be used, both in policy documents, and in the Framework Plan for nursery schools. Only when we are clear on the aims for assessment, and have specified how systematic assessment in nursery schools will be utilized, will we be assured that the teachers involved are conscious of their role in this work. This complete picture will affect the depth of implication for assessment in nursery schools, and give teachers the necessary tools to work with language stimulation measures in a responsible way.