| dc.description.abstract | Kvikkleireskred er en av de hyppigste naturkatastrofene som forekommer i Norge. Før i tiden trodde folk at det lå lommer med helt flytende leire i undergrunnen, som plutselig kunne renne ut. I dag vet vi at kvikkleire finnes i lag/lommer i marin leire, og ved overbelastninger kan leire som er kvikk føre til skred i et område, helt uten forvarsler. Dannelsen av kvikkleire startet helt tilbake til istidene og isavsmeltningen. I perioden kvartær var store deler av Norge dekket av en innlandsis. Ved ulike geologiske prosesser har breene fortært og erodert på berggrunnen og vært med å forandre landskapet. Isavsmeltningen var en prosess styrt av temperaturforandringer, som førte til at isen stoppet opp og rykket opptil flere ganger, som har satt igjen spor som man ser i dagens landskap. I perioden tertiær ble breene avløst av elver og bekker, som fortsatte erosjonen på berggrunnen. Breer, elver og bekker har stått for mye av landskapsutformingen og skapt våre kjente djupe daler og fjorder. Trøndelag og store deler av Østlandet ligger under marin grense (MG) og her finner man store områder med hav- og fjordavsetninger. Disse består i hovedsak av silt og leire, marin leire. Marine leirer ble avsatt i havet, og senere hevet under isavsmeltningen. De avsatte leirpartiklene flokkulerte under vann og dannet sin kjente korthusstruktur, hvor partiklene er bundet sammen av ioner fra havvannet. I marine leirer kan det forekomme spor av kvikkleire, som kan ligge i soner eller lommer i mellom leiravsetningene. Det er utvaskingsprosessen og sedimentsammensetningen som avgjør om leira blir kvikk eller ikke. Saltinnholdet i leira reduseres og leira kan bli det som kalles kvikk/sensitiv. Kvikkleireskred kan forekomme ved omrøring og/eller belastning av kvikkleire. Erosjon fra elver og bekker er en vanlig utløsningsårsak, men også menneskelig aktivitet kan være årsak til skred. Som regel skjer kvikkleireskred helt uten noen forvarsler. Eksempler på skred utløst ved erosjon eller overbelastning er Rissaraset (1978) og Verdalsraset (1893). På Byneset i Trondheim kommune og ved Amdal i Overhalla kommune har det forekommet mange kvikkleireskred. Ikke så alt for mange år siden skjedde det to større skred ved begge områdene, Skankenskredet i Amdal i 2007 og skredet ved Esp på Byneset i 2012. Årsakene til skredene var bekke- og elveerosjon. Ristbekken renner gjennom i skredområdet på Byneset og Reina renner gjennom skredområdet i Amdal. Etter skredhendelser blir områder i nærheten mye forandret, hvor bl.a. bekker og elver endrer sine løp pga. store mengder skredmasser. Ved disse to områdene har bekke- og elveløpet lagt seg mellom skredmasser og jomfruelige masser. Plasseringen av de nye bekke- og elveløpene er ikke gunstige, hvor de i senere tid kan erodere i de jomfruelige massene og forårsake nye skred. Oppmåling og kartlegging ved studieområdene viser at både Ristbekken og Reina har forandret bekke- og elveløpene sine etter skredhendelsene. Det er fortsatt aktiv erosjon langs Ristbekken og Reina. Resultatene fra oppmålingene ved begge studieområdene viser at Ristebekken og Reina graver seg ned i grunnen. På Byneset og i Overhalla har elver og bekker dannet et ravinert landskap. Ravinedannelse er en aktiv prosess i leirområder, hvor skred forekommer ofte. Ved bruk av LiDAR-data kan man se tydelige raviner og skredgroper. Det er registrert flere skredgroper enn det er dokumentert både på Byneset og i Overhalla. På Byneset ble raviner og skredgroper kartlagt i ettertid etter 2012-skredet. For Overhalla ble det i denne oppgaven kartlagt raviner og skredgroper av et større område i Overhalla, i nærheten av Skanken. Kartleggingen gir en mer oversikt over skredhendelser i området, noe som det ikke finnes så mye tidligere dokumentasjon på. | |
