Fysisk aktivitet og kapasitet blant middelaldrende kvinner og menn i Telemark. Er det mulig å relatere ACE- og/eller ACTN3- polymorfismen til fysisk aktivitets- eller kapasitetsnivå?

Abstract

Bakgrunn: Betydningen av fysisk aktivitet og dens helsefremmende effekt har lenge vært godt dokumentert og er velkjent for folk flest. Men vil disse helsefremmende effektene gjøre seg gjeldende for alle? Man har også sett en sammenheng mellom genotyper og innvirkning på fysiologiske/biologiske systemer som kan ha betydning for fysiologisk respons til trening, samt tilknytning til fysisk aktivitetsnivå. Målet med denne studien ble derfor å kartlegge hvor aktive middelaldrende kvinner og menn i Telemark er, og hvilken aerob kapasitet de nødvendigvis må inneha for å kunne ha dette aktivitetsnivået. Denne studien ville også se på i hvilken grad forskjeller i aktivitetsnivå styres av arv og miljø, og om det var mulig å finne relasjoner mellom genotyper og fysisk aktivitets- og kapasitetsnivå. Metode: Deltagerne i studien besto av 1268 tilfeldig utvalgte personer, i alderen 50 til 64 år, fra en relativ homogen gruppe av kaukasisk opprinnelse. Aktivitetsdata ble innhentet ved hjelp av spørreskjema som ga videre grunnlag for kapasitetsdata. For å se etter relasjon mellom aktivitets- og kapasitetsdataene og ulike genotyper, ble ACE- og ACTN3-polymorfismen identifisert hos 1079 personer. Resultater: Ingen signifikante forskjeller ble funnet mellom deltagerne, heller ikke mellom kjønn, i alder eller BMI. Fordeling av genotypene var 23.7 % II, 52.7 % ID og 23.6 % DD for ACE. For ACTN3 fordelte genotypene seg 31 % RR, 49 % RX og 21 % XX. Frekvensen av genotypene var innenfor forventninger fra Hardy-Weinberg likevekt hos begge; ACE (?2 = 2.0778, p = 0.3539, df = 2), ACTN3 (?2= 0.1481, p = 0.9286, df = 2). Aktivitetsdata viste at 80 % av deltagerne befinner seg i kategorien >10 MET. Kvinner viste signifikant mer fysisk aktivitet enn menn (p <0.01). Ingen signifikante sammenhenger ble funnet mellom noen av polymorfismene (ACE og ACTN3) og aerob fysisk kapasitet, eller fysisk aktivitet. Verken mellom kjønn, BMI, allelefrekvens eller i kombinasjon av genene. Konklusjon: 80 % av 1268 middelaldrende telemarkinger fikk en estimert fysisk utholdenhetskapasitet over 10 MET. Kvinnene rapporterte mer fysisk aktivitet enn menn. Ingen relasjoner mellom genotype og aktivitets- eller kapasitetsnivå ble funnet, verken hos ACE- eller ACTN3-genet. Ut fra dette materialet ser det dermed ut til at forskjell i aktivitetsnivå i liten grad styres av arv, og antas i større grad å styres av miljø.