Kunnskap om fenomenet sosial loffing og gruppeprestasjon på sykkel

Abstract

Studien som er utført er en replikasjon av et studie gjennomført av Torbjørn Nilsen (2012) ved Universitet i Agder. Formålet med studiet var å se om kunnskap om fenomenet sosial loffing ville være med på å minske motivasjonstap og forhindre individuell innsatsreduksjon i grupper på sykkel. Studiet ble gjennomført med 28 deltagere fra Høgskolen i Telemark i alderen 19-27 år. Deltagerne gjennomgikk to tester på ergometersykkel. Testene gikk ut på å sykle en kort distanse (1 minutt) og en relativt lang distanse (3 minutter). 1. Testdag ble de individuelle betingelsene målt. Videre skulle de komme tilbake 2 dager senere å gjennomføre samme test hvor de ble plassert i lag. Kontrollgruppen forble uinformert om sosial loffing og intervensjonsgruppa fikk en forelesning om fenomenet sosial loffing. Her syklet de i lag på 3-5 personer hvor de fikk info om at gjennomsnitt på laget ble målt. Det ble antatt at utøverne i kontrollgruppen ville loffe og vise reduksjon, ved å sykle kortere (målt i distanse) og utøverne i intervensjonsgruppen ville opprettholde samme resultatet, ved å sykle like langt (målt i distanse). Resultatene viser ingen signifikant reduksjon i tilbakelagt distanse mellom de individuelle betingelsene og lagbetingelsene verken i kontrollgruppen eller i intervensjonsgruppen. Det er ingen forskjell mellom det å jobbe alene og i grupper. Med et fravær av sosial loffing kan hypotesene hverken heller bekreftes eller avkreftes. Ved videre forskning på fenomenet sosial loffing og prestasjon i grupper må det prøves ut i kontekster hvor betingelsene medfører innslag av sosial loffing.