Ungdoms opplevelse av natur : påvirker mindfulness opplevelsen? : en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse.

Abstract

I denne oppgaven har jeg undersøkt problemstillingen Ungdoms opplevelse av natur. Påvirker mindfulness opplevelsen? På bakgrunn av flere faktorer ser det ut til at naturopplevelse forutsetter endring av modus. Slike endringer kan virke spesielt vanskelig for ungdom fordi deres hverdag er karakterisert av høyt tempo og stadig nye sensasjoner. Kan en endring av modus til en takt nærmere naturens eget tempo læres? Og hvilken betydning vil i så fall dette ha for ungdommens opplevelse av naturen? Gjennom en periode på fire uker fikk åtte ungdommer (intervensjonsgruppen), av totalt 16 elever, opplæring i mindfulness som bestod av meditasjonsøvelser, kroppsskanning og forelesninger. De andre åtte ungdommene (kontrollgruppen) fikk ikke en slik opplæring. Deretter dro alle 16 ut i villmarken hvor vi bedrev enkelt friluftsliv i tre hele dager. Etter endt tur ble det gjennomført kvantitative og kvalitative undersøkelser. De kvantitative resultatene viser at det er signifikant forskjell i dimensjonen ikke reagere. Dette kan indikere at intervensjonsdeltagerne har betydelig større evne til å akseptere indre sinnsstemninger. De fire andre dimensjonene ga ikke signifikante forskjeller, men totalt sett tenderer det til forskjell mellom kontroll- og intervensjonsgruppen. De kvalitative undersøkelsene viser at alle deltagerne opplever hverdagen som stressende og det virker å være en tydelig tendens til at alle deltagerne også opplever sin egen kropp som stresset. Når intervensjonsdeltagerne kommer ut i naturen opplever de stillheten, noe kontrolldeltagerne ikke har lagt merke til i samme grad. Denne stillheten gjør noe med intervensjonsdeltagerne, de synes i større grad å være oppmerksomme på hendelsene i naturen. Kontrolldeltagerne virker på sin side å være mer opptatt av det som foregår i relasjon til de andre deltakerne. Forholdet intervensjonsdeltagerne har til naturen har endret seg og deres opplevelser av naturen synes nå i sterkere grad å være fundert i et helhetlig syn på naturen hvor de selv også inngår som en naturlig del av forholdet. Denne opplevelsen av helhet kommer ikke til uttrykk blant kontrolldeltagerne. Det kan virke som om praktisering av mindfulness-meditasjon samt undervisningen om dette har gitt intervensjonsdeltagerne bedre innsikt i sin indre natur. Ringvirkningene av dette synes å være at de i sterkere grad er i stand til å oppleve den ytre naturen slik den er. Først og fremst får de denne opplevelsen når de er i naturlige omgivelser og kjenner en harmonisk synkronisering med sin indre natur.