| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven dreier seg om sikkerhet i friluftsliv. Vanligvis oppfattes sikkerheten som noe som er knyttet til ulykker og dens meningsinnhold er at det ikke skjer noe uventet og uønsket. Til sikkerhetsfenomenet knyttes ofte også statistikk og sannsynligheter. I denne masteroppgaven tilnærmer jeg meg fenomenet på en annen måte; jeg gransker sikkerheten gjennom språket og betrakter den som et sosialt og erfaringsmessig fenomen. Utgangspunktet i denne forskningen er å forstå sikkerheten som en subjektiv og fenomenologisk opplevelse. Masteroppgavens ontologiske grunnlag er sosial konstruktivisme, hvor språket har en sentral betydning i forhold til hvordan vi bygger, ordner, representerer og forandrer verden; sosial virkelighet konstrueres i sosial og språklig vekselvirkning. Ifølge mitt begrepsmessige utgangspunkt av sikkerheten og dette teoretiske grunnlaget blir sikkerheten som en subjektiv opplevelse, som utvikler seg og forandrer seg i sosial vekselvirkning. Denne slutter seg knirkefritt til metoden som blir brukt i masteroppgaven, diskursanalyse. Jeg gransker i denne oppgaven diskurser; hvordan kommuniseres det om sikkerhet, hvordan den kommer fram og hvilke ting og meninger blir knyttet til den. Jeg er inspirert av både Laclau & Mouffe sin diskursteori og Norman Fairclough sin kritiske diskursanalyse, og dem på dette grunnlaget har jeg bygget min egen verktøykasse for analysearbeidet. Jeg gjør analysen på to nivåer. Først utfører jeg en tekstanalyse hvor jeg ser på hvilke diskurser som er å finne i temaområdet og hvordan sikkerhet blir representert i dem. Etter tekstanalysen utfører jeg en sosiokulturell analyse, hvor prøver jeg å finne ut, hvilke kulturelle og sosiale fenomener kan knyttes til sikkerhet og diskurser omkring den. Som forskningsstoff har jeg medietekster fra både ett norsk og ett finsk friluftslivsmagasin. Som referanseramme i analysearbeid har jeg en bred diskursoppfatning; den betyr at jeg identifiserer diskurser også fra andre diskursuttrykk enn bare lingvistiske. Til tross for at forskningsstoffet mitt hovedsakelig består av språklige diskursuttrykk, bruker jeg den brede diskursoppfatningen når jeg analyserer innholdet av dette forskningsstoffet. I tekstanalysen kommer det til syne, at sikkerhet representeres på mange forskjellige måter i disse medietekstene. Den viser seg gjennom ulike diskurser og kan knyttes for eksempel til mote, teknologi, heltemot eller ulike slags ekspertkunnskap. Aller størst betydningsbærer er likevel en statusdiskurs; mange av disse nevnte diskursene får også en statusmening. Denne statusmeningen gir en anledning til å skille seg ut fra andre. I den sosiokulturelle analysen gransker jeg nøyere i en sosiokulturell referanseramme de diskursene, som ble funnet i tekstanalysen. Ofte får de en mening i forhold til konsumerisme1, men også i forhold til andre sosiokulturelle fenomener. Det viktigste funnet i forskningen min er, at sikkerhet utkrystalliserer seg sterkt omkring en idé om å skille seg ut fra andre. Dette betyr, at sikkerhet ikke bare dreier seg om å unngå ulykker; et sikkerhetstiltak kan ha også andre meninger enn at det er trygt. Dette funnet gransker jeg i den sosiokulturelle analysen i lyset av Pierre Bourdieu sine mest sentrale begreper. Med hjelp av disse begrepene viser sikkerhet seg som en symbolsk kamp, som er knyttet til posisjoner og definisjonsmakt. Dette kampet fører til at en bestemt diskurs om sikkerhet i friluftsliv får en hegemonisk posisjon. | |
