| dc.description.abstract | SAMMENDRAG: Temaet for denne undersøkelsen har vært flow- og mestringsopplevelser og gruppas funksjon i elvepadling. Undersøkelsen viser at elvepadling er en fritidsaktivitet som relativt lett utløser en rekke av dimensjonene i flowbegrepet. Flow dreier seg om glede og nytelse: Optimale og positive opplevelser. Samtidig viser imidlertid dataene i denne undersøkelsen at flow også kan ha negative konsekvenser. Flow kan være avhengighetsutløsende. Flow blir så viktig for oss at vi hele tiden vil ha mer. Innenfor friluftsliv og ekstremsport har flow lenge vært et sentralt forskningstema. Jeg har imidlertid gjennom denne undersøkelsen vist at flowforskningen innenfor ekstremsport, i hvert fall når det gjelder elvepadling, bør utvides med forståelsesrammer som klarere knytter ekstremsportaktivitetene og utøvernes opplevelser til selve naturen, i mitt tilfelle elva. Metaforen om ”å danse med elva” kan være fruktbar for å beskrive elvepadlerens samspill med elva. Da trekkes naturen mer systematisk inn i analysen sammenlignet med analyser som bare vektlegger flowopplevelsen. Mennesket – elvepadleren – oppsøker elva for å bli en del av og være i harmoni med elva og naturen. Elva blir en dansepartner. Det å være i samspill eller harmoni med naturen har vært et nedprioritert perspektiv i pågående forskning om ekstremsport. Til nå har særlig antakelsen om elvepadleren som drevet av spenning og adrenalinkick vært det dominerende perspektivet. ABSTRACT: Abstract The present study is about flow, the feeling of mastery and functions of the team in white water kayaking. The study shows that white water kayaking is an activity that easily arouses several of the dimensions involved in flow. Flow involves joy and pleasure: Optimal and positive experiences. However, the data from this study show that flow may also entail negative consequences. The paddler may become dependent or addicted. Flow becomes so important for us that we continually want more. Within research on leisure activities and extreme sports flow has for long been a central issue. However, by this study I have demonstrated that research on flow within extreme sports, this holds at least for white water kayaking, should be expanded to include frames of reference more explicitly linking extreme sport activities and the athlete’s experiences to nature itself, in this case the river. The metaphor ”to dance with the river” may prove fruitful in describing the paddler’s interplay with the river. The surrounding nature is thereby being more systematically brought into the analysis compared to current analyses focusing only upon flow experiences. The human being – the paddler – approaches the river to become part of and in harmony with nature. The river becomes a “dancing partner”. To be in interaction or in harmony with nature is a perspective that has been given less priority in ongoing research on extreme sports. The assumption that the white water paddler is driven by risk seeking and adrenaline kicks has been predominant to the degree that extreme sports are also labeled “adrenaline sports”. | |
