Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHorgen, André
dc.date.accessioned2009-02-17T12:52:17Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:08:48Z
dc.date.available2009-02-17T12:52:17Z
dc.date.available2017-04-19T13:08:48Z
dc.date.issued1999
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438743
dc.description.abstractI arbeidet med denne avhandlingen har jeg undersøkt hvordan ferdselen på Jostedalsbreen har endret seg i tidsrommet 1740 - 1940. Jeg har kartlagt hvem som ferdes på breen, hvorfor de ferdes på breen og hvordan ferdselen foregikk. I tillegg har jeg undersøkt de bakenforliggende årsakene til at ferdselen endret seg i den aktuelle perioden. Jeg har forsøkt å rekonstruere fortiden ved å foreta en dokumentanalyse av de kildene jeg har hatt til rådighet. I hovedsak består disse kildene av arkivmateriale, førerhåndbøker, lokalt minnemateriale og tradisjonsstoff: reiseberetninger og topografiske beskrivelser. Kildene dokumenterer at Jostedalsbreen ble brukt som ferdselsvei mellom brebygdene i forbindelse med varehandel, driftehandel og annen samferdsel mellom Nordfjord og Sogn, og mellom Jølster og Sogn, tilbake til 1740 og enda tidligere. Jostedalsbreens beliggenhet i forhold til Sognefjorden og Nordfjorden gjorde den til en hensiktsmessig ferdselsvei for lokalbefolkningen. Ferdselsveiene og omfanget av bygdefolkets ferdsel ble påvirket av naturlige endringer i ismassene og av omfanget av dampbåttrafikken på fjordene. Sistnevnte faktor gjorde det etterhvert uhensiktsmessig å bruke breen som ferdselsvei, og denne typen ferdsel opphørte nærmest helt i løpet første halvdel av 1900-tallet. Jostedalsbreen var gjenstand for interesse blandt naturvitenskapsmenn allerede fra midten av 1700tallet. Denne naturinteressen førte til at enkelte vitenskapsmenn oppsøkte breen på begynnelsen av 1800-tallet. Motivert av sin forskertrang foretok de vandringer innover brearmene. Naturinteressen og ønsket om estetiske naturopplevelser førte også til at engelske og norske turister oppsøkte breen i forbindelse med brevandring. De første turene av dette slaget fant trolig sted rundt 1810 - 1820 og markerte starten på turismen og friluftslivet på Jostedalsbreen. Allerede i 1820-årene var omfanget av tilreisende så stort at det ble organisert et offentlig veiviservesen som skulle betjene turistene og forskerne. Initiativet til et slikt veiviservesen ble tatt i 1826. Begrunnelsen var bl.a. å sikre de tilreisende sikker veivisning uten at de måtte betale overpris til de lokale veiviseme. Dette veiviservesenet ble opprettet av Amtmannen i Nordre Bergenhus Arnt i 1828 og eksisterte gjennom hele 1800-tallet. Kyndige veivisere ble ansatt og det ble beordret vernepliktige mannskap til å bistå veiviserne. Amtmannen mistet imidlertid oversikten over ansettelser etc. rundt 1850. Dette førte til at veiviservesenet måtte reorganiseres i 1880-årene som en følge av økende turisme. I 1890 ble hele veiviservesenet privatisert og inngikk. i Den Norske Turistforenings patentførervesen. Omfanget av turister som drev med friluftsliv på Jostedalsbreen økte f.o.m. 1870-årene. Bakgrunnen for dette var at nasjonalromantikken forsterket den gryende naturfølelsen. På denne tiden ble fjellet nærmest opphøyet til Norges nasjonalnatur. Samtidig medvirket industrialisering og urbanisering til at fjell og bre ble oppfattet som eksotiske og spennende reisemål for bybefolkningen. Mellom 1870 og 1900 var breen et populært reisemål for brevandrere. En gruppe som skilte seg ut fra de vanlige turistene var fjellsportsfolkene. Dette var en gruppe som søkte spesielle utfordringer i forbindelse med turene sine. De ønsket å utforske breen, gå nye og vanskelige ruter, og turene deres var ofte preget av kamp med naturen. Impulsene til å drive fjellsport kom fra England der fjellsporten vokste frem i en periode hvor prestasjoner og individualisme stod sentralt i samfunnet. Den samme tidsånden slo også røtter i Norge og vi ser feks. at fjellsporten vokste frem parallelt med den nordiske idrettsbevegelsen. Interessen for brevandring og fjellsport på Jostedalsbreen avtok imidlertid utover på 1900-tallet. Andre fjellområder og naturtyper tiltrakk seg oppmerksomheten til vandrerne og fjellsportsfolkene. Turisttrafikken på breen var dermed noe redusert i årene rundt l. verdenskrig, men tok seg imidlertid merkbart opp igjen rundt midten av 193O-årene.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectBrevandring
dc.subjectHistorie
dc.subjectJostedalsbreen
dc.subjectFriluftsliv
dc.titleFerdselen på Jostedalsbreen 1740-1940 : fra naturliv til friluftsliv
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi070
dc.subject.nsi330


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel