| dc.description.abstract | De senere år har det blitt økt fokus i media på hyttebygging i høyfjellet i tilknytning til verneområder. Med det har også arealbruken i norske kommuner blitt satt på dagsorden. Uenigheter mellom parter med innflytelse over slike områder har kommet frem, og stridens kjerne er avveiningen mellom bruk og vern. Ulik forskning har sett nærmere på denne problematikken, og forsøkt å avdekke årsakene til forskjellene på synspunkter. Denne masteroppgaven handler om fylkesdelplan for Rondane, og er en studie av berørte kommuners syn på hytteutbyggingens effekter og goder. Jeg har intervjuet informanter fra sju av fjorten berørte kommuner, og en representant fra henholdsvis Hedmark og Oppland fylke. Oppgaven ser spesielt på hytteutbygging i områdene som omfattes av fylkesdelplan for Rondane, men også temaene arealbruk, villrein, friluftsliv og forholdet mellom kommuner og fylker/stat. Det viser seg at kommunene og fylkene er forholdsvis samstemte i forhold til disse temaene, men at det er noen motsetninger. Dette er blant annet knyttet til makt over egne arealer, og hva som vedtas i endelige planer, slik som fylkesdelplan for Rondane. Politisk er det også ønske om en mer brukerstyrt forvaltning på lavest mulige nivå, men dette viser seg å til dels treneres av miljøforvaltningen, som ikke viser særlig vilje til delegering av ansvar. Samtidig viser forsøk på lokal forvaltning av verneområder at det er store utfordringer rundt dette. Jeg har avdekket to hovedfunn, som jeg forsøker å forklare årsakene til. En del kommuner ønsker å bygge flere hytter på sine arealer, og ser ikke særlige problemer ved dette. Samtidig ser fylket og staten et behov for en helhetlig planlegging av området - derav fylkesdelsplan for Rondane. En kan derfor se hele planen som et tiltak for å motvirke effektene av mekanismene tilknyttet en "allmenningens tragedie", og innebærer dermed en skepsis til kommunenes evne til å ta overordnete hensyn. Svarene fra noen av kommunene kan også forstås som en indikasjon på at det ville ha vært mer hyttebygging uten planen. Det er også ulike syn på hvor mye kommunene kan bestemme selv. Noen kommuner ønsker sterkere råderett over egne arealer, og føler at deres meninger ikke blir hørt, mens stat og fylke setter sin lit til eksperter og forskere og ikke lokal kunnskap, når fylkesdelplaner skal utformes. | |
