Show simple item record

dc.contributor.authorMoe, Kjersti
dc.date.accessioned2008-09-11T10:43:41Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:08:40Z
dc.date.available2008-09-11T10:43:41Z
dc.date.available2017-04-19T13:08:40Z
dc.date.issued2008
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438728
dc.description.abstractDenne masteroppgåva er eit bidrag til å forstå kvifor det oppstår konfliktar når det gjeld bruk og vern av utmark, og korleis dette får tyding for tilgangen til friluftslivsareala og utøvinga av friluftsliv i Noreg. Aldri har kampen om utmarksareala vore sterkare: Nedbygging av strandsona, omfattande hyttebygging i fjellet, næringsutvikling i utmark, betaling for tilrettelegging osv. I 2007 var Friluftsloven 50 år. Retten står framleis sterkt i Noreg, men den vert stadig utfordra på fleire område gjennom samfunnsutviklinga. Denne masteroppgåva tek utgangspunkt i striden om kvisting av skiløype mellom Haukeliseter og Hellevassbu på Hardangervidda, og er eit case studie. Slike studie gir høve til å gå meir i djupna av eit fenomen, der andre studie går i breidda. Mange problemstillingar har kome til syne, og eg har prøvd å få tak i kjernen for å forstå denne striden. Oppgåva sine empiriske analysar baserer seg på lovverk, saksdokument, medieoppslag og fire kvalitative intervju med ulike aktørar i konflikten. Målet med oppgåva er å presentere nokre nye perspektiv i debatten kring myndigheit og politikk, i debatten kring landskapsvern og forvaltning av friluftslivsområde. I denne oppgåva knyter eg maktomgrepet til nasjonalparkforvaltning. Dette er den samfunnsmessige sida ved prosjektet. På den faglege sida koplar eg omgrepa posisjonar, kunnskap og territorialitet. Å sjå denne tredelinga kopla saman, er nytt. Det er ut frå desse omgrepa at eg tolkar makt og avmakt. Makta er vevd inn i posisjonane, kunnskapen og territorialiteten, og desse omgrepa kan ikkje sjåast uavhengig av kvarandre. - Dei understøttar og produserer makta. Eg forsøker å tolke den omtala konflikten gjennom dette teoretiske perspektivet, og eg byggjer i hovudsak mitt hovudperspektiv på teoriar av Robert David Sack og Pierre Bourdieu. Hovudkonklusjonen i arbeidet er at det vert konfliktar i området, fordi aktørane har ulike verdiar og tolkingar av eit og same stykke land. Landskapet er både definert som nasjonal eigedom og privat grunn; som nasjonalpark, som allmenning og som landbrukseigedom. Når ideen om nasjonalparken baserer seg på ideen om ein heil nasjon med felles identitet og verdiar, blir dette problematisk når natur ikkje kan betraktast som objektivt. Kven sine idear og kven sin identitet som kjem til uttrykk ved ei slik klassifisering av eit område, er med på å skape konfliktar. Kvar av interessene i konflikten har sine strategiar for å oppretthalde sitt prosjekt i landskapet. Prosjektet spenner like frå utøving av friluftsliv til privat levebrød. Det er når desse prosjekta kryssar kvarandre eller står i vegen for kvarandre, at makta får sitt uttrykk.
dc.language.isonno
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectFriluftsliv
dc.subjectAllemannsrett
dc.subjectFriluftsloven
dc.subjectGrunneigarrett
dc.subjectAllmenning
dc.subjectTerritorialitet
dc.subjectPosisjon
dc.subjectFelt
dc.subjectKunnskap
dc.subjectMakt
dc.subjectHaukeliseter
dc.subjectHellevassbu
dc.subjectTuristforeningen
dc.subjectHardangervidda
dc.titleFriluftsliv i eit landskap med næringsinteresser : eit casestudie av striden om kvisting av skiløype mellom Haukeliseter og Hellevassbu
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi234


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record