Prestasjon og vekt i norsk hoppsport : en kultursosiologisk analyse av kosthold, kropp og vekt blant norske elitehoppere
Abstract
Hovedtema for denne oppgaven er hoppsport, vekt og kroppsforståelse. Idrettskulturen har en tendens til å normalisere det som for utenforstående virker unormalt. Spesielt når det gjelder kosthold og kropp. I ulike idrettsmiljøer finnes det en rekke rykter omkring vektreduksjon, og ekstreme slankekurer som prestasjonsfremmende tiltak for utøvere. Kroppens størrelse og vekt er uten tvil av betydning når det gjelder prestasjon innen hoppsporten. Det er også verdt å merke seg at kroppen er idrettsutøverens verktøy når det gjelder idrettslig prestasjon, det vil derfor være et stort fokus på hvordan den ser ut og hvor mye den veier. I denne oppgaven har jeg forsøkt å vise hvordan kulturen i hoppsporten former utøvernes forhold til kosthold og kropp. Det empiriske grunnlaget for oppgaven baserer seg på kvalitative intervjuer av åtte landslagsutøvere. Dette er utøvere på høyt internasjonalt nivå, hvor tematikken rundt kosthold og kropp har en sentral rolle i hverdagen deres. Ettersom denne oppgaven er en kultursosiologisk studie, har jeg tatt utgangspunkt i Pierre Bourdieus teori og begreper for å analysere hoppfeltet, og hvordan skihopperen fanges av feltets logikk. Skihopperne tilegner seg feltets logikk, og kroppsliggjør kravene feltet stiller dem. Logikken som råder i hoppfeltet vil være prestasjoner, det vil si å hoppe lengst på ski. I en idrett som skihopp vil det være viktig med lav kroppsvekt, ettersom utøverne skal motarbeide tyngdekraften og sveve lengst mulig. Vi kan si at feltet stiller et indirekte krav til lav kroppsvekt, da kroppsvekten betinger prestasjonsmulighetene til utøveren. Med dette tar utøverne til seg feltets implisitte krav, som innstiftes som en del av skihopperens tenke og væremåte, dette gjør at skihopperen normaliserer feltets krav til lav kroppsvekt. Det blir en ubevisst kroppsliggjort regel. Feltets krav til lav kroppsvekt vil også prege utøvernes forhold til kosthold. ? leve på et restriktivt kosthold vil kunne forsvares med det som betyr mest av alt, gode prestasjoner. Gjennom mine drøftninger håper jeg å kunne gi leseren et innblikk i hvordan kulturen i hoppsporten former utøverne. Men også hvordan idretten og kulturen er med på å normalisere det en utenforstående vil oppfatte som unormalt.