| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler Ultras, en form for supporterkultur som stammer fra Italia, men som den senere tid har spredt seg over Europa. I denne avhandlingen fokuseres det primært på ultrasgrupperingene tilknyttet den svenske fotballklubben Malmö FF. Problemstillingen i denne avhandlingen består av fem spørsmål. Delvis handler oppgaven om (1) hva og hvem ultras er, hvordan de skiller seg fra andre supporterkulturer, og hva som definerer dem. Det første av disse elementene har jeg satt i sammenheng med det som kalles ultrasmentaliteten. (2) Hva er ultrasmentalitet? Videre er motstanden mot den økende kommersialiseringen et sentralt aspekt ved det å være en del av ultras. (3) Hva innebærer den moderne fotballen, og hva innebærer motstanden mot den? I tillegg vil oppgaven undersøke denne subkulturens relasjon til andre instanser innenfor fotballen, eksempelvis mediene, klubber og forbund, med fokus på stigmatisering. (4) Hvorfor bør man være forsiktig med å stigmatisere og stemple ultras som risikosupportere? Alle disse spørsmålene henger sammen med hverandre og alle spørsmålene utgjør deler av hva det vil si å være ultra. Sammen vil de ovenfornevnte spørsmålsformuleringene forhåpentligvis kulminere i ett svar på følgende problemformulering: (5) hvilken rolle spiller ultras i det svenske supporterlandskapet? Teoriene som benyttes i denne avhandlingen er flere. Delvis benyttes Goffmans dramaturgiske perspektiv (1974) og hans perspektiver på stigmatisering (1963), samt Hall (1996) som benyttes i forhold til identifikasjonsprosesser. Metodene som er benyttet er kvalitative intervjuer, deltakende observasjon og analyser av medieoppslag. Ultras utgjør en stor, om en kontroversiell ressurs på svenske fotballarenaer. De henter inspirasjon fra tidligere sær-italienske supporteruttrykk, derav et mer fokus på det visuelle enn det man tidligere har vært vant til i Skandinavia. Sentralt i ultras verdier finnes et maskulinitetsideal, at man skal være aggressiv, lojal og solidarisk, og at man skal ytre motstand om det er nødvendig. De mener selv de utgjør de mest ??anne?? mest lojale, aktive og de beste supporterne i supporterlandskapet. Det å ytre motstand har vist seg å være en viktig del i ultrasmiljøet rundt Malmö FF, særlig knyttet til inntoget av den moderne fotballens kommersialisering. Ultras Malmö er snare til å kritisere egen klubb og forbund i kamper omhandlende eksempelvis bevaring av 51 % - regelen, legalisering av pyroteknikk, ståplassredusering, TV-avtaler et cetera. Motstanden mot det som gjerne kalles ??en moderne fotballen??utgjør en kjerneverdi i det å være ultra, og er en stor del av det som kalles (så også i denne avhandlingen) ultrasmentaliteten. Studien viser også at ultras blir utsatt for stereotypisering fra blant andre svenske medier, det Svenska Fotbollsforbundet og til og med deres egen klubb. Ofte likestilles de med hooligans, noe som i beste fall er unyansert. Videre vises det at de til en viss grad kan takke seg selv, ettersom ultras ikke alltid oppfører seg i henhold til normene klubber og forbund setter for atferd på tribunen. Denne studien viser at ultras har en rolle å spille i dagens fotball. Svensk fotball strever med publikumssvikt (Andersson, 2011) men ultras er en viktig bidragsyter til at det fortsatt kan hevdes at svensk tribuneliv holder verdensklasse (Bengtsson, 2013). Derfor er denne studien viktig, da den påpeker betydningen av ultras, for å kunne bevare stemningen på tribunen. | |
