Å designe er å koble sammen: En undersøkelse av egen designprosess sett fra et nymaterialistisk perspektiv

Abstract

Målet med denne undersøkelsen var å få en ny forståelse av designprosessen. På den måten ønsket jeg å hente ut noe som ville kunne hjelpe meg i min fremtidige rolle som underviser. Min undersøkelse har bestått i å utføre fem designprosesser innen klesdesign. Under arbeidet har jeg beskrevet mine egne erfaringer via fenomenologiske beskrivelser. Underveis har jeg dessuten satt meg inn i ulik teori i søken etter et teoretisk perspektiv som vil kunne gi meg et nytt blikk på egne erfaringer. Som teoretisk innfallsvinkel har jeg valgt nymaterialismen. Gjennom denne teorien har jeg fått kjennskap til to konsepter: Attraktorer og assemblager. Attraktorer: Dette konseptet er egentlig hentet fra dynamisk system teori, men er også anvendt av nymaterialistiske tenkere. En attraktor er en stabil tilstand som et dynamisk system tenderer mot. Dynamiske systemer er blant annet blitt anvendt som forklaringsmodell for menneskelig kognisjon. I denne avhandlingen har konseptet attraktor vært en måte å forstå hvordan vage inntrykk fra materiale og skisser, kan gi assosiasjoner til områder som ikke er relatert til det konkrete arbeidet. Det ga også en mulig forklaring på hvorfor små variasjoner over et designforslag, kan gi stort utslag på helhetsuttrykket. Assemblage: Et assemblage er en samling av deler som interagerer med hverandre og produserer helheter med emergente egenskaper. Dette konseptet gav meg en måte å se på designprosessen, som en form for sammenkobling av delene. ? designe handler med andre ord om å velge ut elementer og få dem til å interagere med hverandre for å skape designets helhetsuttrykk.