"En jobb som aldri står stille" En kvalitativ studie om erfarne sosialarbeideres opplevelse av muligheter og utfordringer i arbeid med barn og unge
Master thesis
Published version
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2438655Utgivelsesdato
2013-10-30Metadata
Vis full innførselSamlinger
Originalversjon
Jervås, S.R. og I. Nordahl. "En jobb som aldri står stille" En kvalitativ studie om erfarne sosialarbeideres opplevelse av muligheter og utfordringer i arbeid med barn og unge. Master thesis, Telemark University College, 2013Sammendrag
Bakgrunn for valg av tema Denne avhandlingen tilhører paraplyprosjektet Velferdsstatens yrker i et flerkulturelt samfunn- profesjonalitet, muligheter og utfordringer, som bygger på den tverrfaglige studien Profesjonalitetens mange ansikter. Formålet med paraplyprosjektet er å følge opp og utdype funn fra Profesjonalitetens mange ansikter, hvor nyutdannede sto i fokus. Prosjektet innhenter kunnskap om erfarne profesjonsutøveres opplevelse av sin arbeidshverdag knyttet til kommunalt arbeid med barn og unge. Paraplyprosjektet består av fem delprosjekter, der vårt delprosjekt fokuserer sosialarbeidere som arbeider med barn og unge. Problemstilling Avhandlingens problemstilling er: Hvilke muligheter og utfordringer opplever erfarne sosialarbeidere i kommunale virksomheter i arbeidet med barn og unge? Metode Velferdsstatens yrker i et flerkulturelt samfunn er en kvalitativ studie. Prosjektgruppen benyttet en felles semistrukturert intervjuguide. Studiens utvalg bestod av 52 informanter som er fordelt på syv kommuner på ?stlandet. Vi intervjuet sykepleiere, vernepleiere, barnevernpedagoger, sosionomer, førskolelærere og lærere som arbeider med barn og unge innenfor kommunale virksomheter. Det ble satt som krav at profesjonsutøverne skulle ha minimum fem års yrkeserfaring etter endt utdanning. Vårt delprosjekt avgrenser seg til å omhandle sosionomer og barnevernpedagoger og utgjør til sammen 16 informanter. Resultater I denne avhandlingen er hovedfokus på utfordringene som sosialarbeiderne opplever gjennom yrkesutøvelsen. ?rsaken til dette er at informantene i større grad vektlegger det problematiske innenfor sitt yrkesfelt når de snakker om arbeidshverdagen sin. Flere av informantene betrakter også arbeidsplassen sin som en utviklings- og læringsarena. Arbeidet beskrives som spennende, fordi det innenfor et variasjonsrikt og dynamisk felt alltid foreligger muligheter for utvikling. Det viser seg at mange av informantene hadde valgt å bli sosialarbeidere, fordi de gjennom sitt arbeid ønsket å utgjøre en forskjell i andre menneskers liv. Muligheten til å utgjøre en forskjell blir også uttrykt som noe av det beste med jobben. Endringsarbeidet gir profesjonsutøverne en opplevelse av at arbeidet er betydningsfullt, og gir dem således et psykisk utbytte som ikke kan måles i lønn. Hovedproblematikken som informantene fremhever knytter seg til ressursmangel og økt arbeidspress. Mange saker per ansatt, samt omfattende dokumentasjonskrav resulterer i knapphet på tid. Flere informanter opplever også å havne på kollisjonskurs med ledelsen, som følge av ressursmangel. Tidsmangelen fører til at profesjonsutøverne fortløpende blir nødt til å foreta vanskelige prioriteringer i arbeidshverdagen, for å kunne gjennomføre pålagte oppgaver. Når ressursene ikke strekker til, resulterer dette i en praksis som ikke alltid er tilfredsstillende. I tillegg blir det problematisk å føre et godt samarbeid innad i virksomhetene og utad med andre instanser. Når de kommer til kort i å dekke behovene til klientene, er det mange av sosialarbeiderne som opplever at de ikke strekker til i arbeidet. Når høyt arbeidspress og ressursmangel preger hverdagen, kan arbeidet fremstå som en uoverkommelig byrde. Spesielt innenfor barneverntjenesten resulterer dette i sykefravær og stor turn over. For å takle en tøff hverdag fremstår veiledning, ledelse og bruk av galgenhumor som betydningsfulle faktorer. For å vise til hvordan profesjonsutøverne håndterer utfordringene i arbeidet, har vi konstruert fire idealtyper: Den optimistiske-, den aksepterende-, den bekymrede og den maktesløse sosialarbeideren. Disse sosialarbeidertypene er en forenkling av virkeligheten og viser hvordan holdninger påvirker yrkesutøvelsen, samt hvordan systemer påvirker profesjonsutøvernes handlingsbetingelser.