Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorTraaen, Borghild
dc.date.accessioned2017-01-30T10:24:14Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:00:08Z
dc.date.available2017-01-30T10:24:14Z
dc.date.available2017-04-19T13:00:08Z
dc.date.issued2017-01-30
dc.identifier.citationTraaen, B. Jeg føler ikke at jeg kommer fra én nasjon, jeg føler meg bare som et mennesket» En kvalitativ studie av identitetskonstruksjon blant minoritetsetnisk ungdom. Master thesis, University College of Southeast Norway, 2016
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438648
dc.description.abstractDenne oppgaven bygger på en kvalitativ studie der elleve informanter er intervjuet. Informantene har alle minoritetsetnisk bakgrunn, og er rekruttert fra multietniske hiphopmiljøer i tre byer på Østlandet; hhv Oslo, Drammen og Kongsberg. Oppgaven undersøker hvordan identitetskonstruksjon foregår blant minoritetsetnisk ungdom, og temaet forsøkes belyst gjennom semistrukturerte intervjuer med elleve ungdommer som er aktive brukere av hiphopsjangeren. Hiphop kan derfor sies å være min tilgang til feltet. «Tilgangen» var et bevisst valg da hiphop har høy popularitet i flerkulturelle ungdomsmiljøer. Dette ses ofte i sammenheng med den sosiale forankringen i sjangerens opphavshistorie. Den springer nemlig ut av tilsvarende flerkulturelle miljøer i amerikanske storbyer, hvor motstanden og samfunnskritikken var en viktig del. Hiphop gir fortsatt mulighet til å uttrykke politisk motstand, produsere og fremføre alternative subjektposisjoner som utfordrer og forhandler med hegemoniske diskurser. Sjangeren gir derfor spesiell resonans hos minoritetsungdom, hvor opplevelse av utenforskap og erfaringer med rasisme preger deres opplevelse av tilhørighet. Oppgavens tema forsøkes derfor belyst ved å se identitetskonstruksjon gjennom følgende faktorer: Samfunnsdiskurs, samhandling med etnisk norske som representanter for majoritetssamfunnet, hiphoptradisjonen og familie. Fokus i analysen er å se hvordan informantene speiler seg gjennom disse faktorene, hvor hiphop vies et større fokus fordi informantene er rekruttert fra nettopp slike miljøer. I analysen brukes teoretiske perspektiver fra sosiologene Bourdieu, Shilling og Prieur, antropologen Douglas og sosialfilosofen Honneth. Materiale og funnene er tredelt: (1) Informantene opplever mangel på anerkjennelse i storsamfunnet (jmf Honneth); både i det diskursive og reelle møter med representanter fra storsamfunnet. Majoritetens blikk gir en følelse av å være uren (jmf Douglas), og kan ses i lys av Bourdieus teori om symbolsk makt. Informantene erfarer kroppens sosiale betydning (jmf Prieur og Shilling), (2) de søker seg til noe annet; nemlig hiphopmiljøet, som representerer et frirom der de opplever anerkjennelse og mestring i form av subkulturell kapital (jmf Bourdieu). Dette frirommet er ikke bundet opp i noen nasjon, og her finner de det anerkjennende mennesket (jmf Honneth). (3) Familien representerer en form for mellomposisjon hvor de på den ene siden er stolt av barnas mestring og identitetskonstruksjon i hiphopmiljøet, men på den andre siden tvinger barna til å forholde seg til majoritetssamfunnet i form av krav om utdannelse. Identitetskonstruksjonen skjer derfor et sted mellom elementer som forakt og krenkelse på den ene siden og stolthet og frigjorthet på den andre.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Sørøst-Norge
dc.subjectUngdom
dc.subjectHiphopmiljøer
dc.subjectEtniske minoriteter
dc.titleJeg føler ikke at jeg kommer fra én nasjon, jeg føler meg bare som et mennesket» En kvalitativ studie av identitetskonstruksjon blant minoritetsetnisk ungdom
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi360no


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel