| dc.description.abstract | Avhandlingen er en del av paraplyprosjektet ”Ungdom, gjennomføring og skoleavbrudd i Telemark”, som har til hensikt å se på ulike prosesser som kan lede til frafall eller gjennomføring i skolen. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i ungdommers fortellinger om idrett og fritidsaktiviteter. I mange ungdommers liv er idrett en sentral del av deres hverdag. Idrett er den fritidsaktiviteten som samler flest barn og unge her til lands, og blir ofte oppfattet som lystbetont og positivt. Hvordan ungdommene har det på fritiden kan spille en rolle for deres holdninger og motivasjon på andre arenaer. Forholdet den enkelte ungdom har til idrett kan kanskje ikke knyttes direkte til frafallsproblematikken som er et vesentlig tema for hovedprosjektet, men når ungdommene har et positivt forhold til idrett kan kanskje det bidra til skoledeltakelse? Kanskje kan også andre fritidsinteresser bidra til dette? Jeg ønsker derfor å se på ungdommenes fortellinger om idrett som et uttrykk for deres skoledeltakelse. Hva ungdommene driver med på fritiden kan også påvirke deres motivasjon for læring, noe som blir sentralt når de skal bli deltakere i kunnskapssamfunnet. Utviklingen fra industrisamfunn til kunnskapssamfunn tok kanskje litt lengre tid i Telemark enn det gjorde i resten av landet, og Telemark, som denne undersøkelsen tar utgangspunkt i, står derfor i en litt spesiell posisjon. Store deler av befolkningen, og dermed arbeidskraften, i Telemark jobbet i industrien som nå er nedlagt. Terje Tønnesen hevder at unge i Telemark i dag er kulturelt betinget av et tankesett som påvirker dere holdninger til skole og utdanning (Dagens Næringsliv, 20.08.13, Vedlegg 5). Kanskje kan både ”nye” og ”gamle” fritidsinteresser være sentralt her. Problemstilling: Hvordan påvirker idrett unges skoledeltakelse i dag? En studie av idrett og utdanning med fokus på unge som befinner seg i sårbare posisjoner på skolen. 4 Metode: Under datainnsamlingen i dette prosjektet ble det gjennomført intervjuer med etnografisk og narrativt preg. Intervjuene er ustrukturerte, men har tatt utgangspunkt i en felles intervjuguide med ulike temaer som alle intervjuerne skulle snakke med ungdommene om. Formålet var å få frem ungdommenes historier og deres opplevelse og tanker om deres situasjon, samt å få tak i rammene som formet deres historier. Masterstudentene som har vært med i prosjektet både i fjor og i år har gjennomført 5-6 intervjuer hver. Pr. 20. Mars 2015 bestod det totale utvalget av 25 informanter som var blitt intervjuet to ganger. Informantene er født mellom 1993 og 1997, og det er overvekt av menn i utvalget. Empirien har stått i hovedfokus, og det teoretiske grunnlaget er valgt etter en grundig gjennomgang av datamaterialet. Resultater: Denne avhandlingen har tatt utgangspunkt i et av datamaterialets underliggende mønster. Nemlig det at mange elever som går på linjer der frafallet er høyt likevel gjennomfører, og noen av disse driver med idrett. Ved å analysere tilgjengelige fortellinger om idrett og fritidsinteresser, fant jeg ulike mønster som jeg ville se nærmere på. Jeg tok utgangspunkt i fem ungdommer og deres historier fra to intervjusamtaler. Tre av ungdommene driver med idrett og ser ut til å lykkes i skolen. Disse ungdommene forteller om positive opplevelser knyttet til idrett, og de forteller om hvordan deres deltakelse i idrett positivt påvirker deres skoledeltakelse. De to andre informantene i mitt utvalg har andre interesser på fritiden. Den ene er engasjert i en organisasjon, mens den andre røyker hasj. Ungdommene som driver med idrett ser også ut til å være skolegjennomførere, dette bekreftes også av forskningslitteraturen. Informanter som driver med idrett sammenlignes med informanter som har andre fritidsinteresser. Vi vet mindre om hvilken rolle disse interessene har for ungdommenes skoledeltakelse og to slike inkluderes her for å ha et sammenligningsgrunnlag. Spørsmålet jeg stiller er dette: Hvordan er sammenhengen mellom idrett og skoledeltakelse i informanthistoriene til unge som ser ut til å være skolegjennomførere? Hvilke faktorer spiller inn? Og hvordan kommer det til uttrykk gjennom informantenes fortellinger? Med ulik teori om ungdom og idrett, sosial- og kulturell kapital, teorien om rasjonelle valg og ungdomskultur søker jeg etter å se sammenhenger bak de ulike fortellingene og finne mulige forklaringer på dette i materialets mønster. Jeg har tatt utgangspunkt i nettopp disse fortellingene fordi det var akkurat her i disse fortellingene at ungdommene tok for seg forholdet mellom idrett og skole. Tre av informantene var engasjert i idrett, og skolen. De to informantene som har andre fritidsinteresser er med for å skape et bredere lerret som kan gjøre det lettere å se hvordan fortellingene om idrett skiller seg ut i unges oppveksthistorie i kontrast til fortellingene om andre fritidsinteresser. Tendenser i mitt materiale ser ut til å peke mot at unge som deltar i idrett også deltar på skolen. Hvordan skjer dette? Og hvorfor påvirker idrett deres skoledeltakelse? | |
