| dc.description.abstract | Avhandlingen har undersøkt sammenhengen mellom kropp, trening og sosiale medier med utgangspunkt i to problemstillinger: Hvordan kan vi forstå unge jenters deling av kropps- og treningsbilder på sosiale medier? Hvilken innvirkning kan billeddelingen ha på disse unge jentenes kroppsbilde? Flere forskere peker på samfunnets tendens mot økende individualisering. Spørsmålene kan derfor til å søke å forstå hvorvidt billeddelingen av egen kropp og trening er et ledd i unge jenters søken etter identitet og et positivt kroppsbilde i en slik individualis eringskultur. Delingskulturen på sosiale medier muliggjør en fremvisning av egen kr opp, og kroppen har fått en fremtredende plass i identitetskonstruksjonen, der tr ening brukes som verktøy i form ing av kroppen. Videre bedømmer jenter i stor grad sin egenverd i ut fra utseende. Billeddelingen kan slik medføre en ytterligere objektivisering. Samtidig rapportere s det om en økende grad av psykiske plager hos ungdom. De ovennevnte faktorer kan sies å være en del av et perfeksjonssamf unn der mennesket er opptatt av å alltid være best. For å belyse avhandlingenes problemstillinger ble ni kvalitative semistrukturerte intervjuer utført. På bakgrunn av at fenomenet utspringer seg i en spesifikk gruppe som om handler billeddeling av kropp og trening, ble det foretatt et kritierieutval g på Instagram. Intervjuguiden var inspirert av fenomenologi, som bidrar til å få frem informantene s egne forståelser av vi rkeligheten. Deretter ble intervjuene transkribert, kodet med utgangspunkt i Grounded Theory og videre analysert etter Max Webers tenkning om idealtyper. Avhandlings re sultater ble inndelt i følgende fem idealtyper: Rollespilleren, Motivatoren, Den anerkjennels essøkende, Den eksponerende og Kontrolløren. I tillegg presenteres et eget underkapittel vedrørende billeddelingens innvirkning på kosthold . Videre vil det redegjøres for in nholdet i hver idealtype. Goffmanske (1992) begrep blir anvendt for å vise hvordan informantene gjør seg selv til rollespillere . På Instagram manipulerer de hva Skårderud (referert i Gregersen, 2014) kaller en elektiv og glanset fremstilling av kroppen og tren ingen. Aktørene styrer altså presentasjonen av selvet. Med Goffman (1992) kan det hevdes at informantene gir og avgir et uttrykk i kommunikasjonen med sine følgere. Blant annet forteller informan tene at kroppsidealer og ??ress ikke innvirker på dem. Likevel deler de daglig bilder av et hardt tren ingsregime og de kroppslige resultatene det medfører. Skårderud (2014b) hevder mange følgere tror på den slags milde løgner. Slik kan det forstås at informantene lurer se g selv og andre i sin ma nipulerte frontstage. Motivatoren studerer bilder av egen og andres kropp. Med Schutz forklares billeddelingen som et resultat av fremtidsrettede mål og bakenforligge nde erfaringer (Weigert, 1975). Analysen viser hvordan studeringen av bilder bidrar til bå de et positivt og negativt kroppsbilde. Videre har Motivatoren påvirkningskraft på jevnalderfellesk apet, noe som kan føre til uheldige konsekvenser for ungdom. Informantene får også motivas jon av andres tilsvare nde bilder på sosiale medier. Den anerkjennelsessøkende kan risikere å få et dårligere selvbilde på bakgrunn av andres negative kommentarer. Dette fordi informantene ikke oppnår den anerkjennelsen de på forhånd forventer å få. Negative kommentarer kan på den anne n side bidra til en positiv utvikling av selvet, der informantene lærer seg å håndtere negative tilbakemeldinger. ? være en anerkjennelsessøkend e aktør gjør at informantene deler bilder for å oppnå positiv respons fra andre. Særlig fra personer de står i nær relasjon til. Den eksponerende ønsket i utgangspunktet å vise resten av aktørene sin fremgang hva angår kroppen som prosjekt. Det fore ligger bakenforliggende og skjulte årsaker, slik som mobbing i barneårene og et dårlig familieforhold. Den eksponerende ønsker i hovedsak å dele bilder for å vise seg frem. Kontrolløren ønsker å skape kontroll over livets kaos. Kontrolløren jager idealkroppen ved å kontrollere tren ing og kosthold så mye at det kommer ut av kontroll, som medfører en kontroll over deres billeddeling. Noe som fører til et destruktiv tanke- og handlingsmønster. Likevel fant hovedvekten av informantene en god balanse i sitt kosthold, som ifølge dem selv førte til et positivt kroppsbilde. Kosthold ble på den annen side anvendt som en videreføring av å besitte kontroll, men re presenterte også en sosial identitet. Unge jenters billeddeling på sosiale medier kan forstås med bakgrunn i ulike bakenforliggende årsaker. Billeddelingen har både positive og nega tive aspekt. Den kan sies å bidra til en treningsmotivasjon, sunn livsstil, positiv anerkjennelse og utløp for et eksponeringsbehov. På den annen side kan bildepubliseringen skape pr oblematisk spiseatferd og kontrollbehov, samt mislykkede forsøk på oppnåelse av idealkroppen | |
