Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDahl, Silje Mari
dc.contributor.authorJønholt, Harriet
dc.date.accessioned2014-11-11T10:19:33Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:00:02Z
dc.date.available2014-11-11T10:19:33Z
dc.date.available2017-04-19T13:00:02Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationDahl,S.M., Jønholt,H.«Eit gagns menneskje» i et konformt samfunn. Dannelse og problematferd i skolen - en kvalitativ studie . Master thesis, Telemark University College, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438638
dc.description.abstractBakgrunn for valg av tema: Barn og unge som viser problematferd i grunn skolen er et velkjent fenomen, som med jevne mellomrom dukker opp i media. Det snakkes ofte om disiplinproblemer og urolige el ever, som bryter med skolens normer og regler og ødelegger undervisningen både for seg selv og andre. Elevene som viser problematferd har , i følge Opplæringslovas (1998) formålsparagraf , rettigheter i forhold til inkludering, utdanning og sosialisering, på lik linje med sine medelever. Likevel blir mange av disse elevene i dagens skole segregert fra ordinær undervisning, og plassert i hel - eller deltidstiltak, fordi de utviser en atferd som bryter med det som defineres som akseptabel atferd innenfor enhetss kolens rammer. Dagens skole er preget av et målstyrt og nytteorientert kunnskapsfokus som stiller store krav både til lærere og elever. Dermed kan kanskje de elevene som viser problematferd oppleves som ekstra utfordrende og forstyrrende i skolehverdagen. Men en slik elevatferd oppstår ikke i et vakuum, den utvikles tvert imot i samhandling med andre aktører innenfor skolens rammer . Samhandlingsprosessene i skolen danner grunnlaget for elevenes sosialisering, og i Opplæringslova (1998) fremheves betydningen av å fremme dannelse for elevene. Vår studie har til hensikt å se nærmere på nettopp dette, og problemstillingen er som følgende: - Hvordan kan skolen bidra til å fremme el ler hemme dannelse for elever som viser problematferd? Metode: Vi har valgt en kva litativ tilnærming i denn e studien . Vi ønsket primært kunnskap fra ulike skoleaktører med hov edansvar for elevenes opplæringstilbud , d eltakerne i denne studien er derfor representert ved fire kontaktlære r e , og en rektor , i grunnskolen . Studiens funn er presentert gje nnom en narrativ fremstilling. En slik fremstilling innebærer at r åmaterialet som fremkom under intervjuene , først har blitt dekontekstualisert, og deret ter rekontekstualisert til helhetlige fortellinger. Sett i lys av distinksjonen mellom t ilpasning og danning, har fortellingene bl itt analysert og drøftet gjennom et hermeneutisk perspektiv . Resultater: Gjennom studiedeltakernes fortellinger , fremkommer en ulik forståelse av begrepet da nnelse. Fire av deltakerne ten ker at det å fremme dannel se for elever som viser problematferd, handler om at elevene må lære seg høflig og ordentlig oppførsel. Det vil si at elevene må forstå hvordan de skal innordne seg i skolen. Dette kan for eksempel øves opp ved å benytte evidensbaserte atferdsregulerende t eknikker, som fokuserer på ros, belønning og konsekvenser . Med andre ord en sosialiseringspr aksis i form av tilpasning, ikke dannelse. En av disse deltakerne fokuserer imidlertid også på at e levene må synes godt om seg selv, og samtidig ha selvinnsikt, for å kunne omgås andre mennesker på en hyggelig måte. Den sist e delt akeren relaterer dannelse primært til å om handl e utførelsen av lærerrolle n . Med det menes at elevene må oppleve å vær e en del av en likeverdig, dialog - basert samhandlingspros ess , om dannelse skal kunne fremmes. De fleste av deltakerne forteller at det økte presset på kunnskapservervelse hos elevene, som blir målt gjennom nasjonale og internasjonale tester, kan påvirke arbeidet med elever som vi ser problematferd. De opplever a t tiden ofte ikke strekker til for å kunne jobbe me d sosiale faktorer, og d et hender ikke sjel den at elever som forstyrrer og ikke tilpasser seg normer og regler , blir tatt ut av undervisningen . I følge Honneth (1992 ) kan dette tilsi en manglende anerkjenn else av eleven på det rettslige nivå. Det er delt e meninger om en slik segregering av elevene . N oen deltakere synes til en viss grad at det kan være greit for både elev og omgivelser , mens andre fremhever at det er liten sosial læring i dette. N oen fortellinger uttrykker sterk frustrasjon . Det snakkes om sinne og kjefting overfor elever, men også en opplevelse av krenkelse og oppgitthet , etter møter med elever som viser probl ematferd. Det kan synes som om det asymmetriske maktforholdet som ligger inn bakt i enhver voksne/ barn relasjon blir ekstra fremtredende når elever viser problematferd. Elevens intensjon bak atferden blir ikke alltid like mye vektlagt, som hvordan de voksne selv føler det når situasjonene blir vanskelige. Subjekt/ subjekt relasjon en , som en sosialisering gjennom dannel se fordrer, er dermed fraværende. Selv om de fleste deltakerne i studien uttrykker skepsis i forhold til en medisinsk utredning av elever som viser problematferd, fremheves det likevel hos samtlige at diagnoser skap er en større forståelse og aksept for elevenes atferd. En diagnostisering og sykeliggjøring av atferden tilsier en objektivering av individet, som heller ikke kan sies å bidra til å fremme dannelse for elever som viser problematferd. A lle fortellingene portretterer et engasjement i arbeidet med elevene som viser problematferd , men en skiller seg spesielt fra de andre på flere områder . Fortellingen fokuserer blant annet på at det er viktig å inngå i en empatisk dialog med eleven e som viser problematferd . En slik relasjon danner grunnlaget for en mulig politisering av eleven, en dannelsesprosess, som kan medvirke til at eleven utvikler en analytisk - og kritisk refleksjonsevne og selvinnsikt, i forhold til situasjoner som oppstår. Det kan sies å foregå en b evisstgjøring i forhold til refleksjon, som kreves for å utøve problemløsning gjennom samarbeid. Disse nevnte faktorer fremstår , slik vi ser det, som essensielle i forhold t il nettopp å fremme dannelse for elever som viser problematferd.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectProblematferd
dc.subjectDannelse
dc.subjectGrunnskolen
dc.title«Eit gagns menneskje» i et konformt samfunn. Dannelse og problematferd i skolen - en kvalitativ studie
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi360no


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel