Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorTemre, Kari Tormodsvik
dc.date.accessioned2014-05-12T07:36:21Z
dc.date.accessioned2017-04-19T13:00:01Z
dc.date.available2014-05-12T07:36:21Z
dc.date.available2017-04-19T13:00:01Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.citationTemre, Kari Tormodsvik. En skole for alle? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole . Master thesis, Telemark University College, 2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438637
dc.description.abstractBakgrunn for valg av tema: Jeg er opptatt av minoritetsspråklige elevers skolesituasjon, og ønsket å finne ut mer om minoritetsspråklige elevers situasjon i videregående opplæring, og hva som var grunnen til en del av disse elevene sluttet på skolen. Jeg ønsket å finne ut hvordan deres skolelivssituasjon var, og hvordan de opplevde skolehverdagen og det faglige i forhold til selvoppfatning, motivasjon og ikke minst mestring. Når noen slutter på skolen så kan det antas at mangel på mestring er en årsak til det, og i forbindelse med denne elevgruppen, som kan ha utfordringer som alle andre elever, i tillegg kan ha utfordringer knyttet til språk og begreper innen de ulike fagene. Hvordan videregående tilpasser undervisningen til disse elevene, og evnt. om særskilt språkopplæring var en del av dette tilpassede tilbudet, var også noe jeg var interessert i å finne ut noe om. Problemstilling: Studiens problemstilling er: Hva mener minoritetsspråklige ungdommer som har falt ut av videregående skole og fagpersoner som jobber i det videregående skolesystemet om årsaker til frafallet? Metode: Jeg har valgt en kvalitativ metode for denne avhandlingen. For å belyse problemstillingen har jeg intervjuet fire minoritetsspråklige ungdommer som har sluttet på videregående skole og fire fagpersoner som jobber i videregående skole. Jeg ønsket å få perspektiver og synspunkter om frafallet slik begge disse gruppene opplevde dem. Funnene er presentert og drøftet under analysekategoriene: “Betraktninger rundt frafallet”, “Et godt skoleliv”, “Selvoppfatning, motivasjon og mestring”, Livet her og nå, og veien videre” og “Har vi en skole for alle?”. Resultater: I den første analysekategorien som jeg kaller “Betraktninger rundt frafallet “ melder ungdom om at skolen var vanskelig, noen stryker i fag og kom ikke videre, og noen hadde vansker utenom skolen. Fagpersonene melder om høyt fravær, sykdom, feilvalg, dårlig motivasjon og rus som årsaker. I den andre analysekategorien“ Et godt skoleliv” kommer det frem at noen av ungdommene melder syns at skolen har tatt uhensiktsmessig lang tid. Dette på grunn av at de har gått i innføringsklasser før Vg1, og at de har strøket i fag, og har måttet ta år om igjen. Noen av ungdommen har slitt med psykiske vansker og problemer på hjemmebane, en med kriminalitet. Ungdommene er gjennomgående positive til lærerne og melder om et godt forhold til dem, men opplever ikke alltid at de tar tak i de utfordringene de har. Fagpersonene er mer fornøyd med den jobben som gjøres på lærer og skolesiden, og melder om gode prosedyrer for dette arbeidet, som de mener at fungerer i stor grad. Det er gjennomgående at ungdommene opplever at de gode resultatene har uteblitt, de har strøket i fag og har dårlige karakterer. Noen hadde også mye fravær. Lærerne hjelper hvis elevene spør. I analysekategorien “Selvoppfatning, motivasjon og mestring” meldes det av ungdommene om varierende resultater, varierende innsats og en del fravær. De opplevde det som vanskelig å spørre om hjelp, og språket kunne være en barriere. Når det gjelder hjelp på skolen meldes det kun om leksehjelp, og at de fikk hjelp når de spurte om hjelp. Annen tilpasset opplæring ble ikke gitt. Alle mine informanter blant ungdommene forteller om lite hjelp og støtte fra hjemmet. Fagpersoner melder om at elevene mangler forståelse, både språk og begreper meldes som utfordring. Under kategorien “Livet etter videregående, og veien videre” fremkommer det blant ungdommene at de fikk hjelp videre, men at denne var varierende. Alle fikk hjelp fra oppfølgingstjenesten og fra Nav, men at de også hadde gjort mye selv. Halvparten av ungdommene er nå tilbake på skolebenken, mens halvparten er i jobb. Noen av informantene sier at tilbudet om hjelp fra oppfølgingstjenesten kom lenge etter at de hadde sluttet. Ungdommene er gjennomgående positive til fremtiden. Fagpersoner sier at mange har urealistiske forventninger og mål, mange velger feil, dette kan gjøre de lite motiverte. Det er mange som gjør omvalg. De melder også om at mange kommer tilbake til skolen. Fagpersoner mener at frafallet begynner i barnehagen, og tidlig innsats må til for å hindre frafall. I den siste analysekategorien “Har vi en skole for alle?” så er det gjennomgående lite tilpasset opplæring å melde om fra elevenes side. Fagpersoner melder i større grad om slik opplæring. Begge informantgruppene sier at det ikke ble gitt tilbud om særskilt norskopplæring. Funnene i mitt utvalg forstår jeg i stor grad som mangel på mestring, der mangelen på mestring har ulike symptom som høyt fravær og lite motivasjon. Mangelen på mestring blir i liten grad fulgt opp av tilpassede tiltak. Mangfoldet i skolen, som her blir representert av de minoritetsspråklige elevene, blir i varierende grad ivaretatt av likeverdige opplæringstilbud, som er tilpasset de evner og de forutsetninger elevene har. Det kan således være vanskelig å si at skolen er et sted for alle, det kan se ut til at skolen, foreløpig, er et sted for nesten alle.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectminoritetsspråklige elever
dc.subjectvideregående skole
dc.subjectfrafall
dc.titleEn skole for alle? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi360no


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel