Omsorg på dugnad? Bosetting av mindreårige flyktninger

Abstract

Bosetting av enslige mindr eårige flyktninger handler om å tilrettelegge for individuelt tilpassede bo - og omsorgsløsninger for barna. Det er frivillig for kommunene om de ønsker å bo sette enslige mindreårige. IMDi (Integrerings - og mangfoldsdirektoratet) anmoder norske kommuner om å bosette et visst antall flyktninger på bakgrunn av en beregning på hvor mange det er sannsynlig at vil få opphold i Norge det kommende året. Bosettingsdebatten det siste året har omhandlet kommunenes sviktende oppslutning om å bosette disse barna på grun n av at kommunene hevder at barna blir for kostbare for dem. Dette henger sammen med bruken av barnevernvedtak i bosettingen og at Solberg - regjeringen har endret omfanget av statsrefusjon for enslige mindreårige flyktninger. Formålet med denne studien er å bidra til kunnskap gjennom kommuners erfaring når det gjelder omsorgsplasseringer for enslige mindreårige flyktninger. Studiens problemstilling lyder som følger: Hvordan oppfylles kriteriene i Lov om barnevernt jenester § 3 - 4 ved bosetting av enslige mind reårige flyktninger, når det gjelder omsorgsvurderinger og behov for tiltak ? Studien har til hensikt å kartlegge hvordan kommuner praktiserer bosetting på bakgrunn av lovparagrafen. I den sammenheng er det viktig å belyse hvilke hensyn som ligger til grunn i forhold til valg kommunen gjør for å løse oppgaven om å bosette. Fremgangsmåte Den metodiske tilnærmingen i denne avhandlingen er casestudie, som er en intensiv kvalitativ tilnærming. Studien har en komparativ design som vi si at jeg også sammenlikner t o casekommuner, for å kunne se på forskjeller og likheter i bosettingspraksisen. Hovedkilde i dataproduksjonen er aktiv samtalebasert intervju. Totalt består datagrunnlaget av 12 intervju er , med til sammen 19 informanter. Casekommunene har relativt like bosettingsmodeller. Det er barneverntjenesten som har det overordnede ansvaret i begge kommunene. I forhold til organisering av botiltak har casene gjort dette forskjellig. Den ene kommunen har forankret kommunale tiltak som en egen avdeling i barneverntj enesten, mens den andre kommunen har lagt dette ansvaret i en annen kommunal etat. Analysen er delt inn med bakgrunn i informantenes utsagn og den teoretiske referanserammen i denne studien som bygger på Lipskys forståelse av bakkebyråkratenes 4 dilemmaer i bakkebyråkratiet. De tre temaene analysen omhandler er partikularitet, rasjonalitet og ulike forståelser . Resultater. I forhold til tema partikularitet viser denne studien at omsorgsvurderinger av barna påvirkes av blant annet prinsippet om likebehandling og kollektive løsninger . I forhold til tema rasjonalitet viser denne studien at valg av bo - og omsorgstiltak for barna påvirkes av den enkelte kommunes økonomi og lokalpolitiske føringer som blant annet organisering og forankring av ansvaret. Funn knyttet til tema ulike forståelser viser at kommunene har utfordringer knyttet til å forene ulik faglighet i bosettingsarbeidet i kommunene. Denne uenigheten forsterkes av at beslutningsmyndigheten er fordelt på flere ledere med ulike forståelser for hva som er b arnas beste. I begge casekommunene er det intern uenighet i forhold til hva som er gode bosettingsmodeller og hva barnas bo - og omsorgstiltak bør inneholde. Denne uenigheten er mellom de som jobber med omsorgsvurderinger og de som jobber med den daglige om sorgsutøvelsen . Alle utfordringene knyttet til temaene partikularitet, rasjonalitet og ulike forståelser kan forstås som en konsekvens av den handlefriheten staten legger opp til , ved at de ikke forankrer ansvaret i en gitt kommunal etat og på grunn av a t omsorg ikke er tydelig nok definert som en del av oppgaven med å bosette flyktninger.