Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKozmaqi, Mrika
dc.date.accessioned2013-05-14T11:03:37Z
dc.date.accessioned2017-04-19T12:59:58Z
dc.date.available2013-05-14T11:03:37Z
dc.date.available2017-04-19T12:59:58Z
dc.date.issued2012
dc.identifier.citationKozmaqi, Mrika. "Kommet til himmelen" En studie om betydningen av kommunens omsorgsarbeid med enslige mindreårige flyktninger. Master thesis, Telemark University College, 2012
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438632
dc.description.abstractTemaet i studien er kommunens omsorgsarbeid med enslige mindreårige flyktninger. Bakgrunnen for valget av temaet er at antall enslige mindreårige som kommer til Norge har økt siste årene. Disse barn og unge kjennetegnes av at de kommer hit uten sine foreldre. De kommer fra områder preget av krig, konflikter, sult og fattigdom. Når flere får bo her, har de krav på å bosettes i en kommune. Fra å være på flukt til å bygge opp en ny tilværelse i Norge vil derfor bli en overgang for dem. Hvordan klarer de seg uten sine foreldres umiddelbare omsorg? I den forbindelse ønsket jeg å se nærmere på kommunens ivaretakelse av disse barn og unge i den nyetablerte tilværelsen. Problemstilling Studiens problemstilling er: Hvilken betydning har omsorg, boligsituasjon og sosialt nettverk i bosetting av enslige mindreårige flyktninger i kommunen? Belyst gjennom intervju med ti informanter. Kontekst Konteksten for denne studien er en kommune som bosetter mindreårige. Kommunen har lang erfaring med denne gruppen barn og unge og ulike boløsninger for dem. Oppgaven er skrevet ut fra de mindreåriges og de ansattes erfaringer fra bofellesskap og hybler. Teoretisk ramme og metode Studien tar utgangspunkt i et utviklingspsykologisk og sosiokulturelt perspektiv. De mindre-årige som bosettes i kommunen går gjennom ulike utviklingsprosesser. De er på vei til å bli 4 voksne, de må tilpasse seg den nye tilværelsen og de må bygge opp en meningsfull tilværelse i Norge. Hvordan kommunen organiserer sitt omsorgsarbeid har betydning for ivaretakelsen av den mindreårige i en slik situasjon. Oppgaven er skrevet med utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming. Jeg har intervjuet sju ansatte og tre enslige mindreårige flyktninger med det siktemål å få fram deres meninger, synspunkter og refleksjoner. Funn fra studien blir presentert og drøftet under tre hoved-kategorier: "Bosetting og valg av bolig", "Kommunens omsorgsarbeid med de mindreårige" og ”Sosialt nettverk”. Resultater Bosituasjon Ved bosetting av mindreårige tar kommunen utgangspunkt i den individuelle kartleggingen for å finne en passende bolig. Kartleggingen er utarbeidet av mottaket i samarbeid med de unge. Det har vist seg at det ikke alltid tas hensyn til den mindreåriges ønsker og individuelle behov når det gjelder boligløsning. Kommunen bestemmer selv hvor og hvordan vedkommende skal bo. Valg av bolig ser ut til å ha betydning for den enkeltes muligheter til å etablere et sosialt nettverk. Omsorg Omsorgsarbeidet er sentralt i ivaretakelsen av de mindreårige. De ansatte er opptatt av at de unge skal få god omsorg. Det viser seg at omsorgen som gis springer ut av et norsk syn på barn og barneoppdragelse. Derfor føler de unge at de ikke blir forstått og at de ikke får den hjelpen de trenger. Den ansatte representerer en voksen omsorgsperson for de mindreårige. Det ligger mye ansvar i dette, men de fleste er bevisste og engasjerte i sitt arbeid. Ansatte er også rollemodeller for disse barna. Men deres omsorgsarbeid med mindreårige begrenses av kommunens knappe ressurser, og tidspress. De som jobber ute på felten ser ikke barna så ofte som de skulle ønske. De ansatte er også de som mest direkte opplever de mindreåriges situasjon og utfordringer i hverdagen. De ser at enkelte er ensomme og at de trenger tettere oppfølging. Sosialt nettverk Å ha et nettverk rundt seg er ikke en selvfølge for de mindreårige. I noen tillfeller består deres nettverk kun av en eller får kommuneansatte. Med tanke på at relasjoner mellom ansatte og 5 mindreårige er tidsbegrenset, vil den unge måtte ha andre voksne å forholde seg til. Å skaffe de unge voksenkontakter er en utfordring. Når det gjelder venner klarer de fleste mindreårige å etablere vennskap med jevnaldrende. Men det viser seg at de unge synes at det er vanskelig å få norske venner. En mulig forklaring på dette er at enslige mindreårige barna og etnisk norske barn har ulikt utgangspunkt for å etablere vennskap. Skole er også en sosialiseringsarena hvor de mindreårige kan treffe andre, lære språket og utvikle kunnskap. Skolen bidrar til at disse barna tilpasser seg lettere i den nye tilværelsen i Norge. Funn viser at de mindreårige er ambisiøse og motiverte for å skaffe seg en utdannelse. Men måten skolegangen for dem over 16 år er organisert på ser ut til å påvirke disse barnas fremgang, utvikling og muligheter. De fleste vil gå på skole med norske elever og helst ikke i samme klasse som voksne flyktninger. De ansatte må ofte hjelpe dem til å forstå sin egen situasjon før de kan søke seg på videregående opplæring, spesielt med tanke på språkbeher-skelse og språkforståelse. Denne situasjonen oppleves gjerne som frustrerende for barna.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectenslige mindreårige flyktninger
dc.subjectkommunal omsorg
dc.title"Kommet til himmelen" En studie om betydningen av kommunens omsorgsarbeid med enslige mindreårige flyktninger
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi360no


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel