Show simple item record

dc.contributor.authorKupke, Susanne
dc.date.accessioned2011-12-21T09:13:16Z
dc.date.accessioned2017-04-19T12:59:57Z
dc.date.available2011-12-21T09:13:16Z
dc.date.available2017-04-19T12:59:57Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438630
dc.description.abstractI min mastergradsoppgave har jeg valgt å ha fokus på seksuelle overgrep mot barn og unge. Det er et omfattende tema som berører hele samfunnet både internasjonalt og i velferdsstaten Norge. Dette har fanget min interesse for å se hvordan fagfolks kunnskap om seksuelle overgrep mot barn viser seg. Min yrkesbakgrunn som sykepleier ga meg en forståelse av at tidig intervensjon etter seksuelle overgrep kan forhindre utvikling av konsekvenser som kan føre til at for eksempel barn senere i livet kan utvikle ulike lidelser. Mitt arbeid med enkelte mennesker viser at de har vært utsatt for seksuelle overgrep. Førskolelærere er en profesjonsutøver og er i nære relasjoner til barn. Tanker om hvordan deres bidrag til å forebygge at utsatte barn kan utvikle alvorlig konsekvenser senere i livet har grepet meg. Problemstilling : I utgangspunktet startet jeg med en problemstilling, som ble følgende: Hvordan håndterer førskolelærere mistanker om seksuelle overgrep? I analyseprosessen oppdaget jeg underveis at det tvang seg frem en ny problemstilling. Det viste seg at mine informanter stilles overfor ulike dilemmaer i å håndtere mistanker. Derfor dannet jeg en underordnet problemstilling som lyder følgende: Hvilke dilemmaer opplever førskolelærere når de stilles overfor mistanker om seksuelle overgrep? Metode : Målet med min undersøkelse var å få frem førskolelærerens opplevelser, erfaring og kunnskap om seksuelle overgrep mot barn. Å benytte seg av en kvalitativ forskningsmetode viste seg å være veien til målet. Jeg gjennomførte intervjuer med 6 førskolelærere i barnehager. Utvalget av informantene mine var helt tilfeldig. Da jeg ikke hadde noen relasjon verken til barnehager eller førskolelærere tok jeg utgangspunkt i ulikes kommunenes nettsider. Bindeleddet i å finne informanter var i utgangspunktet styrere i de ulike barnehagene. Det var gjennom dem at jeg fant frem til mine aktuelle informanter. Mine informanter hadde både erfart og ikke erfart i å håndtere en mistanke om seksuelle overgrep. Dette var interessant og også relevant til å få frem viktige essenser i selve undersøkelsens innhold. For å få frem førskolelærerens erfaringer, opplevelser og kunnskap på dette område benyttet jeg meg av en semistrukturert intervjuguide. Resultater : Svaret på problemstillingene mine er et resultat av min analyse og drøfting sett i et teoretisk perspektiv. Det viser seg at det er mangelfull kunnskap og kompetanse for å oppdage og håndtere en mistanke om seksuelle overgrep. Resultatet av dette er at informantene mine ikke har dette tema på dagsorden. En videre følge av dette er at førskolelærerens bevissthet rundt seksuelle overgrep svikter og at dette tema derfor er underkommunisert. Videre viste det seg at til tross for at barn som signaliserer at de utsettes for overgrep allikevel ikke kan bli sett. Det resulterer i at informantene mine har en forestilling av at symptomene ikke handler om seksuelle overgrep, men knytter det til andre årsaker. Dette er igjen en følge av at førskolelærere i min undersøkelse har ikke nok kunnskap basert på dette tema. Systematisk observasjon og dokumentasjon av barns atferdsendringer kan føre til at man oppdager det bakenfor liggende problemet barnet sliter med. Det viser seg at informantene opplever ulike dilemmaer hvordan man skal håndtere en mistanke. Blant annet viser resultatet at tids presset kan være en begrensning til å kunne utføre systematisk observasjon på en god måte. For dette uttrykker de fleste førskolelærere som jeg intervjuet. Videre kom det frem at førskolelæreres manglende ressurser i barnehager er også et dilemma. Dette viser seg for å være relevant i forhold til mine problemstillinger. Da det stilles store forventninger til førskolelæreres kunnskap generelt. Samarbeid i barnehager og med ulike instanser i å håndtere en mistanke er også knyttet til informantenes dilemmaer og utfordringer. I min undersøkelse resulterte det i at det er et stort behov for både bedre samarbeid i barnehagen og andre instanser som knyttes til å håndtere en mistanke om seksuelle overgrep mot barn. Resultatet av samarbeid på tvers bør være styrkende for kompetanseutvikling og som viser at barnehagen er en forebyggende virksomhet for barn og unge. Derimot forteller mine informanter at det skjer det motsatte.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectBarn
dc.subjectSeksuelle overgrep
dc.titleDet vi vet, og det vi gjør. Førskolelæreres håndtering av mistanker om seksuelle overgrep mot barn.
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi280no


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record