Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAasmundsen, Turid
dc.date.accessioned2011-12-21T09:14:13Z
dc.date.accessioned2017-04-19T12:59:56Z
dc.date.available2011-12-21T09:14:13Z
dc.date.available2017-04-19T12:59:56Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438629
dc.description.abstractTemaet i studien er på relasjonene mellom ungdom og voksne på en barnevernsinstitusjon. Valget av temaet relasjoner hadde utspring i at jeg ønsket å finne frem til kjennetegn på en god relasjon i en tid der kvalitet i barnevernet i økende grad er knyttet til evidensbasert kunnskap og tiltaksprogram. På en barnevernsinstitusjon arbeider de ansatte i et spenningsfelt mellom kontroll og hjelp, og dette gjorde det interessant å se nærmere på hva som skal til for å utvikle gode relasjoner. Jeg har vært opptatt av å belyse og få frem hva noen ungdommer og ansatte på en institusjon mener ligger i gode relasjoner, hva de ser som fundament og kjennetegn for disse. I tillegg har jeg søkt deres syn på hva de tenker kan være med å gjøre relasjonsarbeid vanskelig og hvilken betydning de mener relasjoner har for ungdoms behandling og fremtid. Problemstilling Studiens problemstilling er: Hva kjennetegner den gode relasjonen mellom ungdom og ansatte på en barnevernsinstitusjon? Kontekst Konteksten for studien er en barnevernsinstitusjon som har i oppgave å rehabilitere ungdom med rus- og atferdsproblemer. Institusjonen er fasebygget og de ansatte arbeider etter medleverordning. Institusjonene drives som et kollektiv, og har en klar ideologi som bygger på kollektivtanken, bo- og levefellesskap og de terapeutiske samfunn. Teoretisk ramme Oppgaven tar utgangspunkt i at relasjoner mellom ungdom og ansatte er basert på en anerkjennende holdning og gjensidig påvirkning. I tillegg belyses det hvor viktig det er for voksne på kollektivet å gjøre bruk av kritisk refleksjon, kunne utøve godt skjønn og opptre profesjonelt imøtekommende, for å legge til rette for og ivareta relasjonene og relasjonenes betydning. Metode Studien har en kvalitativ design som består av semistrukturerte intervjuer. Jeg har intervjuet fire ungdommer og fire ansatte ved institusjonen for å få frem begge informantgruppenes stemmer. Funnene er presentert og drøftet under fem hovedanalysekategorier. Disse er ”Likeverd og anerkjennelse”, ”Kontinuitet og fellesskap”, ”Profesjonell imøtekommenhet”, ”Noen utfordringer” og ”Relasjoners betydning ”. Resultater Under kategorien ”Likeverd og anerkjennelse” ligger at alle informantene mener en anerkjennende holdning og likeverd må ligge til grunn for gode relasjoner. Andre verdier informantene fremhever er gjensidig respekt, ærlighet, tillit, og forståelse. Samtidig ses det viktig med engasjerte voksne som gir trygghet, men som også lar seg berøre. Under ”Kontinuitet og fellesskap” fremkommer et annet overordnet funn; tilgjengeligheten ungdom har til voksne. Både ungdommene og de ansatte vektlegger medleverordningen som den kanskje viktigste grunnleggende faktor til de gode relasjonene. Flere av ungdommene mener at kollektivet er mer som et hjem, enn en institusjon. I det ligger blant annet at det er nære relasjoner mellom ungdom og voksne, de samarbeider om arbeid og aktiviteter og har felles regler. Ungdommene setter pris på å bli inkludert, og mener det er med og styrker selvfølelsen. De voksne mener at ved å stille forventninger til ungdommene lærer de nye ferdigheter, opplever å mestre og får tilknytning til fellesskapet. De mener også at ungdommene skjønner at de bryr seg, når de setter grenser for dem. Men det gjelder at voksne ”gjør ting riktig”. Ungdommene mener at kollektivet gjennom de voksnes væremåte fungerer som en god utviklings- og læringsarena. Viktig læring er blant annet å lære å samhandle med andre på aksepterte måter. De ulike samlingene det legges opp til i hverdagen, fremheves både i forhold til å kunne gi og ta imot tilbakemeldinger. Kategorien ”Egnethet og profesjonell imøtekommenhet” favner blant annet at de voksne mener relasjonene må være profesjonelle, av type hjelpende relasjoner. Det vil si at relasjonene ikke må bli private, selv om de i stor grad er personlige. De må dessuten ha et mål. Et mål er at ungdommene må hjelpes på måter som gjør dem i stand til å hjelpe seg selv. Et annet mål er at ungdom skal inkluderes i så stor grad som mulig i egne planer og eget liv. Det å ha ”sosiale antenner” gjør at ansatte møter ungdom med åpent sinn og ikke går for tett på ungdom i starten. Selv om relasjonene er profesjonelle, har flere voksne kontakt med ungdommer etter at de har flyttet ut fra kollektivet. Av forhold som på ulike måter kan være med å gjøre relasjoner vanskelig eller som kan ses å utgjøre ”Noen utfordringer”, er blant annet ungdoms historie, uærlighet, ulike rettigheter og gjeldende lovverk. Når det gjelder ”Relasjoners betydning” mener ungdommene at relasjonene de har til de voksne har mye å si for trivselen på stedet og for behandlingen deres. De fleste vokseninformantene heller mot at mestring og relasjoner til stedet er viktigere enn selve relasjonene til de enkelte voksne.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectBarnevern
dc.subjectInstittusjon
dc.subjectRelasjoner
dc.title"Dette er et hjem"- og ingen er konge eller slave her... En studie om relasjonene mellom ungdom og voksne på en barnevernsinstitusjon.
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi360no


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel