Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGarvoll, Hildegunn
dc.date.accessioned2013-10-30T11:33:26Z
dc.date.accessioned2017-04-19T12:59:51Z
dc.date.available2013-10-30T11:33:26Z
dc.date.available2017-04-19T12:59:51Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.citationGarvoll, H. Råd og veiledning som hjelpetiltak i barneverntjenesten. Et «rusle-tusle» tiltak?. Master thesis, Telemark University College, 2013
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438622
dc.description.abstractRåd og veiledning som hjelpetiltak i barneverntjenesten er det mest brukte tiltaket i barnevernet de senere år. Min interesse for råd og veiledningstiltak ble vekket da Statistisk sentralbyrå offentliggjorde sine tall basert på kommunens rapportering over anvendte tiltak i 2010. Tallene viser en økning i antall barn i barnevernet generelt og en økning i antall råd og veiledning som hjelpetiltak spesielt. Samtidig viser tallene at de evidensbaserte tiltakene i barnevernet er lite anvendt selv om disse tiltakene har fått stor oppmerksomhet de siste tiår. Formålet med avhandlingen, er å finne ny innsikt og gi innhold til den praktiske utførelsen av råd og veiledning som hjelpetiltak i barneverntjenesten. Hva innebærer hjelpetiltaket råd og veiledning i barneverntjenesten? Problemstillingen deles opp i fem forskningsspørsmål: - Hvordan er en råd og veiledningssak? - Hvordan kan økningen i antall barn generelt og råd og veiledning spesielt forstås? - Hvordan ivaretas mandatet om hjelp og kontroll i råd og veiledningssakene? - Hva er det som kan forklare den store forskningsinteressen for statlige evidensbaserte hjelpetiltak til forskjell fra den ubetydelige forskningen på kommunale hjelpetiltak? - Hvilke utfordringer byr arbeidet med råd og veiledningssakene for profesjonsutøveren? Jeg anvendte intervju av fokusgrupper som metode. Mitt teoretiske rammevalg er styrt av forskningsprosessen underveis. Jeg benyttet statistisk sentralbyrås (SSB) statistikkbank til å fordype meg i hjelpetiltakenes utvikling de senere år. Egne utarbeidelser av tabeller og figurer illustrerer situasjonen. I analysen trekker jeg inn hjelpetiltakenes plass og rolle i offentlige styringsdokumenter, drøfter mandatet hjelp og kontroll og kobler teoretiske perspektiver på makt og styring. Analysen er delt opp i tre kapitler som er knyttet opp mot de fire første forskningsspørsmålene. Siste og fjerde kapitel tar for seg profesjonsutøverens utfordringer i arbeidet med råd og veiledningssaker. Informantenes stemme vies stor plass gjennom hele analysen. Det er vanskelig å generalisere mine funn, men det gir en pekepinn på følgende: råd og veiledning har økt grunnet kommunens egen tiltaksutvikling og omstilling i det statlige barnevernet. Barnevernets dobbeltrolle ved å være hjelper og kontrollør byr på flere utfordringer for barnevernsarbeideren. Statens styring og ønske om implementering av evidensbaserte tiltak i barnevernet vises ikke i omfang av bruk til tross for stor forskningsinteresse.
dc.language.isonob
dc.publisherHøgskolen i Telemark
dc.subjectBarnevern
dc.subjectVeiledning
dc.subjectRåd
dc.subjectTiltak
dc.titleRåd og veiledning som hjelpetiltak i barneverntjenesten. Et «rusle-tusle» tiltak?
dc.typeMaster thesis
dc.description.versionPublished version
dc.rights.holder© Copyright The Author. All rights reserved
dc.subject.nsi360no


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel