| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler inkluderingsintroduksjonsordningen som en arena der deltakerne kan lære blant annet språk, samfunnskunnskap og få arbeidstrening, noe som kan bidra til en enklere inkludering av deltakerne i samfunnet etter endt introduksjonsordning. Videre har vi rettet et særlig fokus mot deltakere som har barn, for å kunne se hvordan deltakernes inkludering kan ha betydning for deres familier. Oppgaven er basert på intervjuer med saksbehandlere og deltakere i to kommuner som vi har valgt å kalle Storfjord og Lillevik. Vi ønsket å intervjue deltakere med barn som saksbehandlerne anså som å være suksesser, og saksbehandlerne tok først kontakt med familiene, for å avklare at de ønsket å bli intervjuet. Da dette var avklart, kontaktet vi familiene. Storfjord er en middels stor by i Norge, og har deltatt i forprosjekter til introduksjonsordningen. Lillevik er en liten kommune, som samarbeider med flere nabokommuner om introduksjonsordningen. I Storfjord intervjuet vi to programrådgivere, og to deltakerfamilier. I Lillevik kommune intervjuet vi tre flyktningkonsulenter og tre familier. På bakgrunn av disse intervjuene kom vi frem til den endelige problemstillingen: Hvilken betydning kan introduksjonsordningen ha for deltakernes inkludering i samfunnet, og kan denne deltakelsen ha betydning for deres familier? Vi har tatt utgangspunkt i Lov om introduksjonsordningen (2003), og ulike Stortingsmeldinger for å se de statlige føringene for og hensikten med introduksjonsordningen. Videre blir intervjuene med saksbehandlerne og deltakerne fremtredende i avhandlingen. Vi benyttet en kvalitativ tilnærming i våre intervjuet, som var basert på en semistrukturert intervjuform. For å kunne analysere deltakernes og deres familiers inkludering sett i lys av introduksjonsordningen, har vi valgt en teoretisk vinkling som baserer seg på kunnskap og læring. Dette vil primært dekke både deltakerne, men også innvirkningen deltakernes kunnskaper kan ha på familien, primært barna. Samtidig er Marianne Gullestads begrep om ??orestilt likhet??trukket frem i teorikapittelet, da dette begrepet kan brukes i drøftingen om hva inkludering egentlig innebærer, og dette blir relevant for problemstillingen. | |
