| dc.description.abstract | Noe av det mest utfordrende med å arbeide med barn og unge i sårbare situasjoner er å gi god, helhetlig og tilpasset hjelp. Det vil da ofte være nødvendig med samarbeid. Et godt samarbeid gir muligheter til å bedre et barns situasjon. Et godt samarbeid kan også tilføre ny innsikt og ny kompetanse for de som samarbeider. Dessverre vet vi at samarbeid mellom ulike instanser kan være utfordrende. Hvordan vil det da være å samarbeide rundt noe så vanskelig og komplekst som atferdsvansker? Atferdsvansker er en sammensatt problematikk som medfører både frustrasjon og fortvilelse i de situasjonene en ikke klarer å stoppe eller redusere den negative atferden? I vanskelige situasjoner kontakter gjerne skolen andre instanser som kan bistå dem i håndteringen av atferdsproblematikken. Dette er en studie som har fokus på hvordan skolen og en slik instans (Ressursteamet) samarbeider om atferdsvansker. Studiet har følgende problemstilling: Hvilken forståelse har aktører i skolen og i et Ressursteam av atferdsvansker? Hvordan samarbeider skole og Ressursteam om atferdsvansker og hvilke muligheter og utfordringer ligger i dette samarbeidet? Metode: Dette er en kvalitativ studie hvor vi har valgt semi-strukturerte intervjuer som tilnærming. Vi har intervjuet ni personer, hvorav tre er lærere, tre er rektorer og tre er ansatte ved et Ressursteam i en kommune i Norge. Utvalget har bakgrunn i at vi ønsket å belyse ulike aktørers forståelser og opplevelser av samarbeidet rundt temaet atferdsvansker. Våre funn er presentert i fire hovedkategorier som også er inndelt i fire kapitler; ”Forståelsen av atferdsvansker”,” Det utfordrende utgangspunktet”, ”Et samarbeid om endring” og ”Muligheter og utfordringer i samarbeidet”. Gjennom disse fire kategoriene har vi forsøkt å finne mønstre og sammenhenger ut fra våre informanters beskrivelser, som kan belyse vår problemstilling. Resultater: Det viser seg at det er til dels motstridende utgangspunkt for hvorfor skolen tar kontakt med Ressursteamet. Informantene på skolene forteller at de ønsker hjelp fra Ressursteamet for å få deres kunnskap og kompetanse inn i skolen, fordi skolene ikke selv har den nødvendige kompetansen. Samtidig kommer det også frem at skolen ikke ser arbeid med atferdsvansker som sitt primæranliggende, og at de ikke har tid og ressurser til å jobbe med problematferd. Det foregår derfor en form for eksport av ansvar når det gjelder arbeid med slike vansker. Grunnlaget for et ønske om samarbeid kan derfor både være behov for hjelp og 4 veiledning, og samtidig et ønske om at andre fagfolk skal overta ansvaret for arbeid med atferdsvansker. Det fremkom gjennom våre intervjuer at skole og Ressursteam til dels har ulik forståelse av atferdsvansker. Ulikheten uttrykkes gjennom hvordan informantene forklarer hva atferdsvansker er, hvordan de mener atferdsvansker bør håndteres, og i forhold til hvem som har ansvaret for vanskene. Flere av skoleinformantenes forståelse av atferdsvansker kan knyttes til et individperspektiv som i stor grad innebærer individuelle tiltak, og gjerne ved at Ressursteamet overtar ansvaret for eleven. Ressursteamet på sin side innehar et mer systemisk perspektiv på vanskene og vektlegger å arbeide helhetlig med problematikken. Det at informantene innehar ulik forståelse av atferdsvansker får konsekvenser inn i samarbeidsprosessen. Samarbeidet mellom skole og Ressursteam kjennetegnes av at det er et endringsarbeid. Informantenes ulike forståelser påvirker også fokuset i endringsarbeidet når det gjelder hva som skal endres og hvor ansvaret for endringen ligger. Der skolen retter fokus mot eleven når problematferden skal endres, er hovedfokus til Ressursteamet på endring av samspill, relasjoner og lærerrollen. En sentral utfordring i samarbeidet er derfor knyttet til ulikhet i fokus. En annen viktig utfordring i samarbeidet ligger i deres ulike forståelser av atferdsvansker, og der Ressursteamet som eksperter på slike vansker, forventes å fortelle skolen hva de skal gjøre og hva som må endres. Likevel blir ikke denne utfordringen betegnet eller assosiert som et problem eller en duell. Det kan knyttes til at Ressursteam og skole er i et gjensidig avhengighetsforhold der begge aktører ser nytteverdien av det å samarbeide. Ressursteamet er avhengig av å kunne gi skolen et tilbud som de har behov for. Skolen på en annen side ser nytten av å få inn kompetanse som gjør det letter å håndtere problematikken og peker blant annet på at det ”å se elevene med andre øyne” er positivt. Vår studie har vist at større grad av dialog ved hjelp av refleksjoner og evalueringer i samarbeidsprosessen vil kunne bidra til å høyne kompetansen i skolen slik at skolen bedre kan ha mulighet til å mestre håndtering av atferdsvansker. Dette vil i så fall sammenfalle med krav og visjoner om at dagens skole skal være en skole for alle. | |
