| dc.description.abstract | Hovedtemaene i denne studien er profesjonalitet og makt, tenkt som at lærere har makt i kraft av sin rolle som kunnskapsbærere og ledere i klasserommet. Samtidig vet vi fra media at den norske skolen og lærerrollen har vært mye debattert, og kritisert. Lærere har et profesjonsyrke ved at de har gjennomført en profesjonsutdanning som spesialiserer seg på å utdanne barn og ungdom (Damsgaard, 2010). Foruten å gi elevene kunnskaper og ferdigheter i lesing, skriving og regning, gir de også elevene kunnskaper om samfunnet og trener dem på sosiale ferdigheter. Kunnskapsløftet, skolens nåværende læreplan, sier om skolen at ” den må fremme demokrati, nasjonal identitet og internasjonal bevissthet. Den skal utvikle samhørighet med andre folk og menneskenes felles livsmiljø, slik at vårt land blir et skapende medlem av verdenssamfunnet” (Kunnskapsløftet (2006), innledning, s. 2). Problemstillinger: De problemstillingene som har vært utgangspunkt for denne studien er følgende: Hva tenker lærere om sin profesjon, og hvordan definerer de sin profesjonalitet? Hva tenker lærere om sin makt som lærere? Metode: Dette er en kvalitativ studie, hvor jeg har gjort intervjuer med lærere som jobber i grunnskolen, og som har jobbet i dette yrket i minst tre år. Jeg har foretatt et fokusgruppeintervju med tre 4 Line Maria Abrahamsen Høst 2011 lærere, deretter fire individuelle intervjuer. Hensikten med fokusgruppeintervjuet var å få fram diskusjoner om temaene profesjonalitet og makt i læreryrket. I de individuelle intervjuene har jeg stilt mer detaljerte spørsmål, blant annet om tilværelsen som lærer; hva er det beste med å være lærer, og hva er det mest utfordrende. Funnene er analysert og drøftet under hovedkategoriene profesjonalitet, makt og avmakt. Avmakt var før analyseringen ikke en hovedkategori, men gjennom analyseringen av dataene viste det seg at dette var noe lærerne snakket mye om; sin egen opplevelse av avmakt. Resultater: Når lærerne snakker om makt, er de opptatt av den positive makten de som lærere har. De ser faren for at denne makten kan utøves negativt, men legger samtidig vekt på at de tror lærere flest utøver den på en positiv måte. De bruker lettere begrepene det å være en autoritet kontra å være autoritær, og ser det første som en måte å utøve makten positivt på, og den andre det motsatte. Dette kan ha sammenheng med at de knytter negative assosiasjoner til begrepet makt. Et interessant funn i denne avhandlingen har vært at læreres opplevelse av avmakt ble et større tema enn jeg i utgangspunktet trodde. Lærerne jeg har intervjuet snakker mye om sin opplevelse av avmakt, og det ser ut til at de ser seg selv som ganske maktesløse i det systemet de er en del av. Avmakten oppleves først og fremst i samarbeid med andre instanser, og i forhold til de kravene de må forholde seg til i form av reformer og, statlig styring av hvordan de skal utøve lærerrollen. En annen utfordring i læreryrket er å ha tid til alt de skal gjøre. I nyere forskning om læreryrket har det kommet frem at lærere er presset på tid i yrket sitt og at mange føler seg helt uttappet på slutten av dagen. Læreryrket er en av mange yrker i velferdsstaten. Det gjennomgående for de som utøver disse yrkene er at de får ansvar for å realisere velferdsstatens enorme ambisjoner, mens det ikke følger nok ressurser med dette ansvaret. Dermed bærer lærerne den dårlige samvittigheten for ikke å strekke til på sine skuldre. | |
