Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorMoum, Torbjørn Åge
dc.contributor.authorWiese, Ragna Veslemøy
dc.date.accessioned2012-03-29T13:02:41Z
dc.date.accessioned2017-04-19T12:46:23Z
dc.date.available2012-03-29T13:02:41Z
dc.date.available2017-04-19T12:46:23Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.citationTidsskrift for velferdsforskning 14(2011) Nr. 3, S.138-149.no
dc.identifier.issn1502-7759
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2438346
dc.description.abstractFramveksten av sosial indikator-bevegelsen og livskvalitetsforskning på 1960- og 1970-tallet ses i sammenheng med en økende miljøbevissthet og skuffelse over den økonomiske vekstens velsignelser. Subjektivt velvære slik det ble målt av livskvalitetsforskere kunne oppfattes som direkte og konkrete operasjonaliseringer av velferdsteoriens «nytte». Men ønsket om å bruke subjektivt velvære som velferdsindikator har blitt møtt med mye skepsis. Artikkelen drøfter innsigelser som går på (1) manglende verdimessigrelevans, (2) måleproblemer, (3) komparative preferanser og verdiorienteringer, (4) habituering (tilvenning) og genetiske komponenter i subjektivt velvære. Vi avslutter med å vise hvorledes mange av disse innvendingene i løpet av de siste ti årene har blitt imøtegått, dels avvist som irrelevante. Målt subjektivt velvære, i litt ulike varianter, er i ferd med å vinne innpass i offisiell statistikkproduksjon, og den kjente Stiglitz-rapporten ses av mange som en vikig seier i indikatorsammenheng.no
dc.language.isonobno
dc.publisherFagbokforlagetno
dc.subjectvelferdno
dc.subjectsubjektiv velværeno
dc.subjectvelferdsmålno
dc.titleSubjektiv velvære som velferdsindikator og velferdsmålno
dc.typeJournal articleno
dc.description.versionAccepted versionno


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel