Fagpreferanser i skolen med vekt på kjønn og intelligens. Et bidrag til faghistorien i kunst og håndverk

Abstract

I artikkelen presenteres og drøftes en undersøkelse som handler om elevers holdninger til estetiske fag generelt og faget forming spesielt. Undersøkelsen viser at faget forming i 1968 omfatter ulike områder som elever reagerer ulikt på, her systematisert som tegning og sløyd/håndarbeid. Mens sløyd/håndarbeid følger samme profil som faget kroppsøving ved at det er godt likt i alle evnegrupper og hos begge kjønn, har tegning en preferanseprofil som er lik holdningen til matematikk. Det vil si at fagholdningene varierer med elevenes intelligens. Dette funnet er bakgrunnen for at denne artikkelen skrives, som en utfordring til dagens grunnforskere. Er det en felles kreativ intelligens som ligger til grunn i begge disse fagene, som gjør at noen mestrer mens andre ikke mestrer disse fagene? Og i fortsettelsen :Er det innebygget i denne form for viten didaktiske utfordringer som kan aktualiseres i dagens innholdsdebatt i faget kunst og håndverk? Artikkelen er et bidrag til å rette oppmerksomheten mot elevperspektivet i den fagdidaktiske diskurs. Fordi elevers holdninger til skolefag forventes å være en faktor i deres motivasjon for læring, gir det viktig fagdidaktisk innsikt når enkelte fag skiller seg ut som fag der holdningene følger elevenes evnenivå. Og vi spør: Er det slik det må være i dag – og gjelder dette også estetiske fag -eller? Målet med denne artikkelen er å dokumentere elevholdninger tilbake i tid, både for å kartlegge sider ved en historisk periode, og for å bruke kunnskapen i en fagdidaktisk diskurs i dag, der spørsmålet om den skapende dimensjonen i faget og betydningen av fagets positive status i alle elevgrupper er en utfordring.