• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • 1 USN ansatte
  • Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag
  • Institutt for natur, helse og miljø
  • View Item
  •   Home
  • 1 USN ansatte
  • Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag
  • Institutt for natur, helse og miljø
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Resipientundersøkelser ved Grønvollfoss, Notodden kommune

Klempe, Harald
Working paper
Published version
Thumbnail
View/Open
Resipientundersokelse_Gronlifoss.pdf (74.51Mb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/2437973
Date
1980
Metadata
Show full item record
Collections
  • Institutt for natur, helse og miljø [302]
Original version
Klempe, H. Resipientundersøkelser ved Grønvollfoss, Notodden kommune. Bø: Telemark distriktshøgskole, 1980  
Abstract
Notodden kommune har gitt Telemark distriktshøgskole som orosjekt å kartlegge resipientmulighetene på Grønvollfoss. Her er det 25 eksisterende boliger, og det er planlagt et boligfelt på 15 boliger. Løsavsetningen er kartlagt ved boringer og maskingravde profil (vedlegg 2, 3, 4.). Avsetningen er preget av elveerosjon med flere terrassenivåer. Det undersøkte området har vi delt i 2 felt. Feltene er atskilt med en markert terrassekant (vedlegg 7). Avsetningen er en 4-lagsmodell med elveavsatt fin-middels sand over elveavsatt stein med sandig grus. Elveavsetningen er 1-6 m mektig. Deretter følger glacimarin siltig sand ned til fjell. Felt 1 inneholder et leirlag av ukjent mektighet og utbredelse. Området består av 2 grunnvannsreservoar (vedlegg 8). Det øverste ligger i felt l, og vannspeilet ligger 5 m. over vannspeilet i felt 2. De to reservoarene er atskilt av en fjellterskel. Det øverste reservoaret mates ·utelukkende av nedbøren. Elva infiltrerer i det nederste reservoaret, men nedbøren gir en vannstandsheving, og grunnvannet strømmer vinkelrett på elva. Massene i begge reservoarene er siltig fin sand med liten permeabilitet. Grunnvannsstand er 5 m i øverste reservoar, og 8 m i nederste reservoar. Det er 2 brønner for vannforsyning i det nederste reservoaret. Det kan være en hydraulisk forbindelse mellom reservoarene. Ut fra de geologiske forholdene anbefaler vi å legge et eventuelt fellesanlegg på felt 2, det nederste nivået, på kote 131.00. Grøftene vil ligge i stein-grus, men er dimensjonert etter minste registrerte permeabilitet i finsandlaget. Infiltrasjonsflate pr. p.e. blir 3 rn 2 . Arealet må fordobles slik at det blir vekselvis 3 mndr. belastning på 2 anlegg. Oppholdstida fra utslipp fram til vassdrag er stor i dag , men tilførsel av store vannmengder vil gi en gradientøkning og en større strømningshastighet for grunnvannet. Anlegget må derfor ikke dimensjoneres for mer enn 160 p.e. Det er ingen fare for forurensing av eksisterende brønner. Enkelthusanlegg kan legges på felt 1 (øverste nivå) . Mektigheten over fjell er liten mot terrassekanten, og infiltrasjonsanlegg for hus her kan legges på nederste flaten (felt 2). Anleggene dimensjoneres etter forskriftene. De eksisterende utslippene ( vedlegg1l og 5) qår alle i grunnen, og fungerer trolig bra. Men det er viktig å tømme slamavskilleren hvert år. SKK må bygge nytt anlegg og kan kobles inn på et felles anlegg på felt 2 eller på eget område. Det kan være mulighet for grunnvannsforsyning i området, men det krever nærmere undersøkelser. Boringen liqger også vanskelig til, siden den ligger nedstrøms felt 2.
Publisher
Telemark distriktshøgskole
Copyright
© Copyright The Author. All rights reserved

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit