Fiksering ved strålebehandling av bryst Kan en enkel endring av eksisterende fikseringsutstyr føre til bedret reproduserbarhet, for kvinner som mottar ekstern strålebehandling av bryst?

Abstract

Bakgrunn: Stråleterapeuter ved behandlingsapparatene ved Radiumhospitalet opplever stadig problemer med reproduserbarhet av pasienter som mottar strålebehandling mot bryst. Pasientgruppen oppleves som krevende både i forhold til fiksering, posisjonering og reposisjonering. Dette er en stor pasientgruppe med over 500 pasienter i året, derfor ønskelig å kartlegge om det finnes bedre måter å fiksere pasientene på enn det som gjøres i dag. I dette prosjektet ønsker man å finne ut om det er mulig å bedre reproduserbarheten med enkle justeringer av fikseringsutstyret. En pilotstudie gjennomført høsten 2011 ledet frem til problemstillingen: Kan en enkel endring av eksisterende fikseringsutstyr føre til bedret reproduserbarhet, for kvinner som mottar ekstern strålebehandling av bryst? Metode: 100 kvinner i prosjektet. 50 kvinner som fikk strålebehandling mot bryst/brystvegg uten supraklavikulære felt (25 kvinner fiksert i breastboard med knefix og 25 med knefix+2) og 50 kvinner som fikk strålebehandling mot bryst/brystvegg med supraklavikulære felt. (25 kvinner fiksert i wingboard med knefix og 25 med knefix+2). Feltkontrollbilder ble kontrollert retrospektivt. Gjennomsnittlig avvik, total variasjon og antall feltkontrollbilder med avvik >5mm og >10 mm ble registrert. Analyser av avvik ble gjennomført for avvik i forhold til fiksering, behandlingsapparat og vekt/BMI. Tidligere matcheresultat under behandlingen ble registrert. Resultat: Studien viste at noen kvinner hadde relativ store avvik, og at avvikene var veldig varierende. For en av kvinnene var den totale variasjonen 35,6 mm. Studien viste at det var signifikant lavere total variasjon og prosentandel av feltkontrollbilder med avvik >5 mm og >10 mm for kvinnene som var fiksert med breastboard kontra kvinnene som var fiksert med wingboard. Det var signifikant forskjell i total variasjon i vertikal/lateral retning på SB12 sammenliknet med SB3, SB9, SB10 og SB15 og det var signifikant flere feltkontrollbilder med avvik >5 mm på SB 12 kontra SB3, SB9, SB10 og SB15. Konklusjon: Knefix+2 gav ingen bedring i reproduserbarhet for kvinner som mottar strålebehandling av bryst, hverken for kvinner fiksert med wingboard eller breastboard. Det var signifikant bedret reproduserbarhet for kvinner fiksert med breastboard kontra wingboard. Matching og innstilling av pasient er sårbart for subjektivitet, og det bør derfor etableres gode rutiner for opplæring for å minske denne usikkerheten.