Spesialisthelsetjenestens veiledning til kommunale tjenesteyterne som jobber med mennesker med utviklingshemning og psykisk lidelse: En spørreundersøkelse om utbytte av faglig veiledning til kommunale tjenesteytere i fem boliger i kommunal regi

Abstract

Bakgrunn: Psykiatriske spesialisthelsetjenester til mennesker med utviklingshemming og psykisk lidelse er lite studert og det er også relativt lite kunnskap om hvilke psykososiale behandlingsmetoder som virker overfor denne gruppen pasienter. Den kunnskapen som finnes i spesialithelsetjenestene er viktig å formidle til kommunale tjenester når pasienter med utviklingshemmining skrives ut til sin hjemkommune. Veiledning til ansatte i kommunale bofelleskap er en sentral faktor i kunnskapsformidlingen. Hensikt: oppgavens hensikt er å undersøke hvordan kommunal tjenesteytere opplever faglig veiledning fra en psykiatrisk spesialist avdeling for voksne pasienter med utviklingshemning og psykisk tilleggslidelse. .Teoretisk forankring: oppgaven tar utgangspunkt i relevant fagltteratur og tidligere forskning om pasientgruppen og faglig veiledning. Metode: det er valgt en kvantitativ metode i form av spørreskjema til kommunale tjenesteytere i fem kommunale boliger til voksne mennekser med utviklingshemming og psykisk tilleggslidelse. Det ble gjort et ltiteratursøk med kombinasjonen utviklingshemning psykisk lidelse, helsetjenester og faglig veiledning. Fordi tema er veldig lite studert, ble det utarbeidet et spørreskjema til dette bruk. Det ble gjort både deskriptiv analyse og en faktoranalyse av svarene. Resutlater: hovedfunnene i studien omfatter deltakernes syn på veiledningen og utbytte av veiledningen. En faktoranalyse viste at svarene dannet tre faktorer: utbytte, ressurser og faglighet. Det var høy svarprosent, 85% og det var god variasjon i utdanning og erfaring hos deltakerne. De fleste av de 39 deltakerne var godt fornøyd med den veiledningen de hadde fått fra spesialithelsetjenesten. Hyppigere møter, lengre møtetid og mer konkret diskusjon omkring aktuelle brukere ble foreslått for å bedre utbytte av veiledningen. Konklusjon: Veiledning fra psykiatrisk spesialisthelsetjeneste til kommunale tjenesteytere som har ansvar for personer med utviklingshemming og psykisk lidelse er en viktig oppgave innen klinisk helsearbeid for miljøterapeuter i aktuell spesialisthelsetjeneste. Pasientene vil tjene på at kommunale tjenesteytere har god kunnskap om tilstand og hvordan utøve godt klinisk helsearbeid.