| dc.description.abstract | Problemstilling: Hva kan fremme resiliens hos barn som vokser opp med foreldre med psykiske lidelser?
Bakgrunn: Barn som pårørende og deres behov har fått økt fokus de senere år etter blant annet lovendring i Helsepersonell loven (2010). Tidligere forskning har vært fokusert på skadevirkningene ved å vokse opp med foreldre med psykiske lidelser og farer ved at disse barna selv utvikler psykiske lidelser. Men barn håndterer stress og belastninger ulikt. Det finnes også barn som klarer seg bra. En patologisk tilnærming handler om hvordan sykdom oppstår og utvikles, i motsetning til et salutogenetisk perspektiv, som handler om hva som gir god helse. Denne studien vil fokusere på det helsefremmende i en oppvekst, til tross for store belastninger.
Hensikt: Studiens hensikt er å få økt kunnskap om hvordan barn opplever å vokse opp med foreldre med psykiske lidelser og hva det har betydd i deres liv, samt kunnskap om hva som kan hjelpe.
Metode: Studien har en fenomenologisk – hermeneutisk vitenskapsteoretisk forankring og det er benyttet en kvalitativ metode med induktiv tilnærming. Semi- strukturert intervju er benyttet som datainnsamlingsmetode og en systematisk tekstkondensering som metode for analyse og fortolkning av data.
Teoretisk forankring: Studien tar utgangspunkt i litteratur og teori om; barn og unges oppvekstvillkår, foreldrefunksjoner, psykisk og sosialpsykologiske teorier om barn i kriser og barns som pårørende. Samt teorier omkring beskyttelsesfaktorer og et helsefremmende syn innenfor psykisk helse.
Resultater: To hovedtemaer ble identifisert; 1)Hvordan kan vi møte barn som pårørende på en måte som fremmer resiliens? 2) Betydningen av ansvar i utviklingen av resiliens.
Konklusjon: Nettverk, betydningsfulle voksne og opplevelsen av sammenheng kan bidra til å fremme resiliens. Samtidig som hvordan barnet blir møtt kan ha betydning for barnets mestring og fremtidstro | nb_NO |
