| dc.description.abstract | Dette er et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid med en barnehage. Jeg beskriver et endrings- og utviklingsarbeid som foregår i et bytteforhold mellom meg som forsker og barnehagelærer. I tillegg er styrer involvert i forskningen. Jeg skisserer en strategi for analyse av samspill av barns lekende narrativer. Marte Meo-metoden er analyseredskapet som benyttes i forskningen med mål om endring og forbedring. Hvordan barnehagelærer kan være med å støtte barns utvikling har vært forskningens intensjon å finne ut av. Det er pedagogens ansvar å identifisere behovene i lekende narrative, og det er derfor naturlig at forskningen retter seg mot å utfordre pedagogiske praksiser. For å støtte barns samspill på en god måte må profesjonell kompetanse kunne identifisere når, hvor og hvordan intervenering og støtte til utvikling best skjer. Målet er at den pedagogiske kompetansen hele tiden skal kunne utvikles og justeres i takt med barnas endrede behov. Dette forutsetter imidlertid pedagoger som tør utfordre seg selv både i forhold til personlig og teoretisk kompetanse. Fordi jeg til daglig arbeider i PP-tjenesten, har jeg hatt et ønske om å jobbe forebyggende og bidra til positive endringer for barn.
Jeg anvender videoobservasjon som refleksjonsgrunnlag for felles forståelse og benytter Marte Meo- metoden som redskap i observasjon og analyse av ulike type samspill. Gjennom bruk av video synliggjøres kompleksiteten som eksisterer i kommunikasjonen barna seg i mellom og mellom barn og pedagog. Ved å fokusere på positive kvaliteter styrkes barnehagelærers fremtidige reaksjoner ved å aktivere «egen styrke» og oppdage eget potensiale.
Jeg har bl. a. valgt kommunikasjonsteori, teori om læring og utvikling av pedagogisk kompetanse som bakgrunn for innovasjons- og endringsarbeidet. Teori fra Daniel Stern om utvikling av selvet og Vygotskijs tanker om barns utvikling i den proksimale sone knyttes til barnehagelærers mulighet til å kunne være utviklingsstøttende i et endringsperspektiv.
Forskningens problemstilling følges opp med ett underspørsmål:
Utviklingsstøtte og lekende narrativer - Hvordan identifiseres utfordringer i barnehagens «nå-praksis»?
Dette spørsmålet er tenkt skulle danne utgangspunkt for analyse og refleksjon og for å kunne identifisere barnehagelærers «nå-praksis» slik at endrede og forbedrede praksiser kan muliggjøres. Forskningen er ment at skal komme til nytte for alle parter, slik at kunnskap og bevissthet omkring temaet kan føre til kompetanseutvikling både for barnehagen, barna og i forhold til egen praksis.
Jeg har valgt en kvalitativ metodisk tilnærming til forskningen for å kunne besvare problemstillingen og prosjektet gjennomføres som et single-case studium. Erfaring fra aksjonsforskningen tilsier at både barnehage og forsker har sett nytteverdien i arbeidet selv om det har vært et stort og omfattende prosjekt. Marte Meo- metoden er et godt egnet demokratisk redskap i kommunikasjonen mellom barnehagen og forsker. Ved hjelp av video har jeg forsøkt å gjøre det usynlige synlig slik at refleksjoner over praksis kan føles nært, konkret og nyttig både for deltakerne og meg som forsker. | nb_NO |
