Barn med medfødt døvblindhet og kommunikasjon : hvilken kunnskap om barn med medfødt døvblindhet sin kommunikasjon bør en overføre fra barnehagen til skolen?

Abstract

Kommunikasjonsutviklingen til barn med medfødt døvblindhet bygger på andre modaliteter enn hos barn uten det doble sansetapet. Dette medfører at personer som skal inngå i samspillog kommunikasjon med disse barna må vite noe om hvordan kommunikasjon ser ut i den modaliteten de bruker. Alle mennesker med medfødt døvblindhet er avhengig av å få alle erfaringer i verden gjennom sin kroppslige – taktile modalitet og det er også gjennom denne modaliteten de utvikler kommunikasjon. Da kommunikasjon gjennom kroppslig – taktil sans ser så annerledes ut en kommunikasjon som er basert på inntrykk gjennom syn og hørsel, er det viktig at partnerne til barna med medfødt døvblindhet vet hvordan de retter sin oppmerksomhet ut mot omverden. Hvordan intersubjektivitet kan se ut i en kroppslig – taktil modalitet. Dette beskrives gjennom forskningsspørsmål en. For å få felles mening i kommunikasjonen, må en felles danne mening i omverden ut fra hvordan barnet opplever verden. Basert på teori fra meningsdanning i en kroppslig – taktil modalitet, kognitiv semiotikk og ved bruk av en analysemodell beskrives det i forskningsspørsmål to hvordan felles mening kan dannes ut fra barnet med medfødt døvblindhet sine kroppslige – taktile uttrykk. Dette er kunnskap som må være til stede når man skal inngå i samspill og kommunikasjon med et barn med medfødt døvblindhet. Praksisfeltet som arbeider med barn med medfødt døvblindhet er intervjuet i forskningsspørsmål tre. Gjennom et kvalitativt forskningsintervju kommer deres erfaringer og meninger frem omkring hva som er spesielt med barn med medfødt døvblindhet sin kommunikasjon og hvilken kunnskap om dette bør overføres fra barnehage til skole.