| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Denne studien handler om å utvikle en skrive- og leseopplærings-metode for elever med utviklingshemning. Samtidig har jeg ønsket å ta rede på om metoden kan overføres til begynneropplæringen i skriving og lesing. Det å kunne skrive og lese kan være de ferdighetene som fører elevene inn i en verden av fortellinger, kunnskap og felles opplevelser. Skriving og lesing gir elevene mulighet til deltakelse. I denne studien er det utviklet en metode for utvikling av både språk, fonologisk bevissthet og sosiale ferdig-heter. Metoden tar utgangspunkt i en skriveaktivitet der dialogen og samspillet mellom elever og lærere står i sentrum. Elevene øver også med å lytte til, støtte og oppmuntre hverandre under denne skrivemetoden. Ved å ta i bruk og ha hovedfokus på metoden STL+ (å skrive seg til lesing med lydstøtte) har det vært viktig å få med og vise til forskningsbasert kunnskap. Derfor har jeg sett på teori og forskning om og sentralt i skrive- og leseopplæringen i skolen. Hovedformålet med denne studien har vært å finne ut hva det er ved metoden STL+ som kan føre til økt kompetanse og framgang for elever med utviklings hemning.
Problemstilling:
Hvordan kan et intensivt skrive- og lesekurs med vekt på å skrive seg til lesing med lydstøtte (STL+) føre til framgang og økt kompetanse i skriving og lesing for ungdomsskoleelever med utviklingshemning.
I tillegg ville jeg prøve å finne ut om metoden er funksjonell for elevgruppa. Jeg utarbeidet derfor to forskningsspørsmål for å utdype problemstillingen:
- Hvilke elementer i metoden STL+ bidrar til å gi elever i målgruppa en start eller eventuelt en ny start, slik at elevene blir bedre til å skrive og lese?
- Hvilke tiltak må eventuelt settes i verk slik at elevene kan tilegne seg grunnleggende avkodingsferdigheter og god leseforståelse?
Teori: Elever med utviklingshemning mestrer skriving og lesing ulikt, og kan ha behov for en mer detaljorientert språkopplæring. Det å være en elev med utviklingshemning innebærer nedsatte kognitive ferdigheter. Ofte innebærer det varierte utfordringer også på det språklige området, gjerne i form av en svakere språklig bevissthet og uttalevansker. Forsk-ning har vist at skrive- og leseferdighet kan virke positivt på språk og tale, og det ble viktig å finne gode, forskningsbaserte opplegg og metoder for skriving og lesing. Samtidig ble det viktig å gjøre rede for og begrunne valget av STL+ som metode. Elever kan lære av og med hverandre, og jeg har vært opptatt av å vise til de læringsutfordringer elever med utviklingshemning kan ha og hvordan vi pedagoger kan ta i bruk det beste fra ulike lesetradisjoner og effektive undervisningsopplegg for å gi alle den best mulig tilpassede opplæringen. Målet har vært at elevene skal oppleve gleden ved å skrive, lese og lære med fokus på sentrale områder og dimensjoner for skriving og lesing.
Metode: Jeg valgte et kvalitativt forskningsdesign, og utviklet en erfaringsbasert skrive- og leseopplæringsmetode laget på grunnlag av erfaringer jeg selv har gjort. Men jeg har også dratt nytte av andres erfaringer fra deres undervisning i skolen. Med dynamisk kartlegging ble dette til et metodisk opplegg med nærhet til elevene, og med det en fleksibel tilnærming til elevene og opplegget. Med Maxwells interaktive forskningsdesign har jeg fått den nødvendige støtten til å se hvordan forskningsspørsmålene kan bidra til å holde fokus på veien mot målet, å finne ut hvordan et intensivt kurs basert på STL+ kan føre til økt framgang og økt kompetanse. Forskningen blir aksjonsforskning, og jeg har hatt et ønske om å utfordre andre leseopplæringsmetoder. Med interaktiv aksjonsforskning og med kurs som metode for innhenting av data ble kurset til. Det er basert på grunnforskning om skriving og lesing, og gjennom å se på dette som pedagogisk aksjonsforskning har jeg vært opptatt av å forbedre praksis. For å tolke og analysere tok jeg utgangspunkt i forankret teori, og har hatt en induktiv tilnærming. Målet med en analyseprosess er å komme fram til funn jeg igjen kan fortolke. Jeg valgte en kondensert og fortettet framgangsmåte for å se på elevenes utvikling av ferdigheter og analyse av materialet fra både tester og tekster. Forsk-ningsspørsmålene har jeg tatt for meg og gjort rede for under analyse av materialet og hva og hvilke elementer ved metoden STL+ som var nyttig for elevenes skrive- og leseutvikling.
Resultat: Jeg utviklet et intensivt kurs med vekt på STL+ som gir elevene både framgang og økt kompetanse i skriving og lesing. Gjennom dynamisk kartlegging, tekstskaping og multisensoriske oppgaver, øvelser med lyd- og bildestøtte har elevene arbeidet seg inn i en verden der de har blitt utfordret og blitt stilt krav til. Det har også vært et ønske om å vekke interessen for å formidle og å skrive. Kan de skrive seg til lesing, kan elevene også skrive og lese seg til læring. De beste opplevelsene kom fram i samspillet mellom elevene og der de kunne vise, dele eller oppmuntre hverandre ble også de gode tekstene til. Alle har en historie å fortelle, og gjennom dialogen har språket utviklet seg. De ekstra tiltakene i STL+ handler om tilrettelegging, å se elevene, og å ta med seg forskningsbasert, erfaringsbasert og ikke minst brukerkunnskap inn i elevens skrive- og leseopplæring. Metoden mener jeg er effektiv og velegnet også for begynneropplæringen. Alle elever må få den beste opplæringen, og det må tas høyde for eventuelle kognitive og fysiske funksjoner og ferdig-heter som trenger tett oppfølging og oppmerksomhet allerede i førskolealder. Dette kan være begrenset språkkunnskap, svak eller forsinket språkutvikling, redusert syn eller nedsatt hørsel. Det er viktig å ta utgangspunkt i elevenes erfaringer, kreativitet og interesser. Aller viktigst er det å ta tak i elevenes sterke sider. | nb_NO |
