| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven kan anses som et kritisk bidrag til diskusjonen omkring overgangen fra sjangrer til skrivehandlinger. Målet med oppgaven er å studere tre elevers tekstlige strategier når de må forholde seg til skrivebestillinger som skal utløse teksttyper eller skrivehandlinger. Studiens problemstilling lyder slik: Hva kjennetegner et utvalg sterke elevers tekstlige strategier når de må forholde seg til uensartede skrivebestillinger i en eksamensoppgave. Elevenes tekster er tentamensbesvarelser som er skrevet ut ifra den obligatoriske skriveoppgaven i eksamenssettet fra 2014. Oppgaven ber elevene om å skrive en sammenhengende tekst der de skal sammenlikne hvordan naturen fremstilles i reklamen for Freia Kvikk Lunsj og i nasjonalsangen Ja, vi elsker. Videre skal de svare på hvorfor de tror naturen er viktig for nasjonalfølelsen, for det å være norsk. Avslutningsvis skal de grunngi synspunktene sine. Uensartetheten refererer hovedsakelig til skrivebestillingenes og vedleggenes diskrepans. Følgelig er de tekstlige strategiene snevret inn til (henholdsvis) tre underproblemstillinger: Hva kjennetegner elevenes 1) innhold, 2) posisjoneringsstrategier og 3) HOLDNINGsmønstre i lys av skriveoppgaven? Disse underproblemstillingene fungerer som studiens overordnede analyseverktøy, og de er forankret i (eller utarbeidet i forlengelsen av) Michael Hallidays systemisk funksjonelle lingvistikk (SFL).
Innenfor SFL har jeg tatt utgangspunkt i den ideasjonelle og mellompersonlige metafunksjonen. I tillegg har jeg lagt vekt på kulturkonteksten og situasjonskonteksten for å ta hensyn til de kontekstuelle rammene som kan tilføre en utvidet mening til skriveoppgaven og elevtekstene som studeres. Studiens fremgangsmåte kan i sin helhet betegnes som abduktiv eller hypotesegenererende, fordi jeg arbeider frem antakelser eller hypoteser om elevenes tekstlige strategier.
Alle de tre elevene vektlegger ulike deler av skrivebestillingene, og de tekstlige strategiene som spores er: 1) Elevene beveger seg mellom tre posisjoneringsstrategier som er nært knyttet til tre av skrivehandlingene fra Normprosjektet. 2) Alle elevene viderefører de tydelige holdningene og implisitte verdiene som uttrykkes i skriveoppgaven. 3) Elevene blir usikre og løfter frem andre aspekter enn det skriveoppgaven ber om når det foreligger en diskrepans mellom de konkrete skrivebestillingene og vedleggene. Dette minner om en slags mestringsstrategi. I tillegg til strategiene finnes det ingenting som tyder på at elevene tar hensyn til den autentiske situasjonen som skisseres i skriveoppgaven.
De tekstlige strategiene (særlig 1) må ses i lys av funnene fra analysen av skriveoppgaven. Disse funnene tyder på at skriveoppgaven inneholder to overordnede skrivebestillinger som best kan forstås i henhold til tre skrivehandlinger: Å utforske, å reflektere og å overtale. Denne forståelsen korrelerer med de tre skrivehandlingene som spores i elevtekstene. En elev utfører hovedsakelig en utforskende skrivehandling. Den kjennetegnes her av en faglig og objektiv posisjoneringsstrategi hvor saken (vedleggene) er i fokus, jeg-et er lite synlig og det finnes mange vurderinger av en estetisk virkelighet. De to andre elevene beveger seg i større grad mot og mellom den reflekterende og overtalende skrivehandlingen. Førstnevnte kjennetegnes her av en personlig posisjoneringsstrategi hvor jeg-ets personlige refleksjoner om nasjonalfølelsen er i fokus. Sistnevnte kjennetegnes her av en allmenn posisjoneringsstrategi hvor begrunnelser og du-ets (nordmenns) forhold til naturen er i fokus. Slik kan man si at den uensartede skrivebestillingen genererte uensartet skriving i de tre elevtekstene som ble studert. | nb_NO |
