| dc.description.abstract | I 2015 gikk 9 av 10 barn i barnehagen i følge tallene fra Statistisk sentralbyrå (2016), det betyr at de ansatte i barnehagen møter i dag majoriteten av alle barn i Norge. Barnehagen har derfor en unik mulighet til å kunne oppdage, avdekke, forebygge og tilrettelegge for barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt. Barnehagen kan være et sted som symboliserer trygghet med personale som har en kompenserende rolle for barnet.
Bakgrunnen for denne masteroppgaven er at jeg ønsker belyse den jobben som barnehagepersonalet gjør for barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt. Jeg har valgt å skrive om denne tematikken da jeg ønsket å løfte frem barnehagelærernes engen opplevelser av sin egen betydning og hvordan de faktisk jobber i barnehagen med disse barna. Med dette som bakgrunn ble min problemstilling:
Hvordan opplever barnehagelæreren sin egen betydning for barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt?
Jeg ønsket å løfte frem egne beskrivelser av hvilken betydning de som fagpersoner har. For å forsøke å besvare denne problemstillingen brukte jeg en kvalitativ forskningsmetode, brevmetoden. Det var i alt 6 informanter som var deltagende i denne studien. De utformet brev til meg med bakgrunn i noen spørsmål rundt tematikken som jeg hadde gitt dem. For å bearbeide empirien benyttet jeg meg av en fenomenologisk analyse og kodet datamaterialet inn i kategorier.
Funnene som fremgikk av det empiriske datamaterialet var at informantene så på sin egen betydning for disse barna for av stor verdi. De var opptatt av å skape trygge tilknytninger og gode relasjoner, positive erfaringer med samspill og mestring gjennom å bruke omsorg, relasjonskompetanse, voksenrollen og lek som konkrete tiltak.
Funnen ga meg anledning til å drøfte om barn som har blitt utsatt for omsorgssvikt har behov for spesialpedagogiske tilleggs ressurser som utfyller og styrker barnehagens basistilbud. | nb_NO |
